I tilgjengelighetspolitikken er fokuset for ensidig på å fjerne trafikkflaskehalser og investere i prosjekter for ny infrastruktur. Andre løsninger, som å spre trafikk om dagen, digitale alternativer eller smart urbaniseringspolitikk, bør veie tyngre i valgene for å forbedre tilgjengeligheten. Kabinettet og huset kan reagere mer aktivt på sosiale trender og teknologisk utvikling som muliggjør andre løsninger. Dette er konklusjonen til Council for the Living Environment and Infrastructure (Rli) i sitt råd "Mot en integrert tilgjengelighetspolitikk" utarbeidet på forespørsel fra underhuset. Parlamentsmedlem Rutger Schonis (D66) mottok rådene 10. februar 2021 på vegne av underhuset.
Potensialet i andre tilgjengelighetsløsninger er underutnyttet
Ikke-infrastrukturelle løsninger for å forbedre tilgjengeligheten, som å jobbe hjemmefra eller spre trafikk utover dagen, har vært en del av tilgjengelighetspolitikken i noen tid. Men det gjelder ofte midlertidige programmer og piloter. Noen ikke-infrastrukturelle løsninger er dessuten så følsomme politisk eller sosialt at de ikke en gang er inkludert i betraktningene. Som et resultat forblir fokuset for regjeringspolitikken fortsatt for ofte på bygging av ny eller utvidelse av eksisterende infrastruktur. De Rli tar til orde for at alle politiske alternativer bør tas fullt ut og koordineres når vi tar politiske valg.
Dette gjelder for eksempel digital tilgjengelighet som et alternativ til fysisk reise. På grunn av koronatiltakene blir nettbasert arbeid hjemmefra og videomøter, samt å delta på konserter eller forestillinger via live streams, raskt vanlig. Det kan læres av disse positive, men også negative erfaringene som ifølge Rli skal gis en akselerert plass i tilgjengelighetspolitikken i den kommende regjeringsperioden.
Bred velstand som målestokk for vurderinger i tilgjengelighetspolitikken
De RLI ber også om at andre utfordringer blir mer eksplisitt involvert i tilgjengelighetspolitikken. Oppgaver innen klima, miljø, urbanisering, sikkerhet og sosiale oppgaver har innvirkning på tilgjengelighetspolitikken og omvendt. Å øke vår velstand i bred forstand av ordet bør ifølge rådet være målestokken for å ta de riktige beslutningene gjennom hele politikken, fra visjonsutvikling til implementering. Sosiale kostnads / nytte-analyser bør brukes mye tidligere og mer konsekvent i beslutningsprosesser. Analysen av den nødvendige langsiktige kapasiteten til veier, vannveier, jernbaner og offentlig transport, som skal publiseres midt på året, skal gjøre rettferdighet til alle aspekter som er relevante fra bred velstand. Videre må det forhindres at denne analysen, som tidligere var, bare blir en liste over prioriteringer for infrastrukturelle løsninger.
Nøkkelrolle for Representantenes hus
Representantenes hus har en viktig rolle for å sikre at alle politiske alternativer er fullt inkludert i tilgjengelighetspolitikken. I Representantenes hus er det imidlertid fremdeles fremdeles vekt på individuelle prosjekter i debatten og beslutningsprosessen. Som revisor for regjeringen bør huset sørge for at vurderingsrammer og beslutningsinstrumenter som brukes er tilstrekkelig utformet for å gjøre integrerte vurderinger. Og huset bør vurdere kabinettpolitikken mer ettertrykkelig om koblinger med annen relevant politikk (urbanisering, digitalisering) og om samarbeid mellom avdelinger og administrative lag.
