Amsterdam-domstolen har en banebrytende dommen om rettighetene til plattformarbeidere når det gjelder ledelse via algoritme. Retten har beordret Uber og Ola Cabs å være mer gjennomsiktige overfor sjåførene i dataene de lagrer som grunnlag for avgjørelser om deaktivering ('avskjedigelse'), lønnsreduksjon og distribusjon av reiser. I følge magasinet Passenger Transport Magazine hadde begge Uber og Ola i oppgave å gi mer klarhet om driften av styringssystemene (Ubers sanntids-ID-system og Ola's Guardian) de bruker. Retten avviste kategorisk ett Uber-krav: saksøkerne misbrukte ikke den europeiske GDPR-lovgivningen i denne saken.
I sin kjerne handlet denne saken - som startet i desember - om algoritmer som 'styrer' og 'styrer' drivere uten menneskelig tilsyn, på en måte som omgår deres digitale rettigheter som EU-borgere og rettigheter som arbeidere. James Farrar, fra Union Worker Info Exchange og Yaseen Aslam fra App & Delivery Couriers Union (ADCU), gikk til Amsterdam domstol fordi begge de europeiske sentrene for Uber og Ola Cabs er lokalisert i Nederland.
Forresten vant Farrar og Aslam en historisk seier over Uber for Storbritannias høyesterett i forrige måned i anken som Uber hadde anlagt mot en tidligere avgjørelse fra den britiske arbeidsretten om at Uber-sjåfører faktisk er 'arbeidere' i stedet for selvstendig næringsdrivende.
Saken i Amsterdam - om en rekke britiske sjåfører og en portugisisk sjåfør - ble delt inn i tre elementer: saken til Uber-sjåførene for mer gjennomsiktighet og en for feil deaktivering, og saken til Ola-sjåfører mot Ola Cabs for mer gjennomsiktighet. I begge tilfeller ønsket klagerne mer tilgang til deres personlige data. I sine kjennelser om disse punktene bestemte retten at Uber ville gi to britiske drivere anklaget for svindel tilgang til dataene som førte til at de ble ekskludert fra Uber-nettverket. Retten krevde også at sjåfører hadde tilgang til anonyme individuelle oversikter over sine reiser og deres kvalitetspoeng, i stedet for å gi dem et samlet gjennomsnitt av disse resultatene.
mangel på åpenhet
På ett punkt avviste retten sjåførenes påstand: Uber kunne demonstrere at den ikke hadde avsluttet deres Uber-aktivering uten rimelig menneskelig inngripen. Retten tildelte ikke erstatning eller ba Uber gi mer omfattende informasjon om hvordan prisene beregnes eller hvordan kommentarer (elektroniske eller manuelle) ble lagt til sjåførprofilene, fordi sjåførene ikke spesifikt ba om manglende data. Dette forventes ikke å være den siste saken om Ubers manglende åpenhet.
“Retten bekreftet at Ubers ride-sharing system ikke er et automatisk beslutningssystem, og at vi har gitt sjåførene de dataene de har rett til. Retten bekreftet også at Ubers interne prosesser hadde tilstrekkelig menneskelig inngripen. ”
Farrar, som hadde inngitt saken for fagforeningen Worker Info Exchange, sa til dette: “Dette er et ekstremt viktig første skritt. Vi må gjøre mye mer. ” Tilgang til data er viktig, sa Farrar, fordi etter hvert som plattformers kontraktsavtaler med sjåfører blir mer gransket, har de en tendens til å bevege seg mot automatiserte systemer og bli mindre transparente. Større åpenhet hjelper sjåførene med å utfordre urettferdige avgjørelser mot dem, men gir også mer innsikt i den gjennomsnittlige nettolønnen. "
I saken mot Ola Cabs bestemte retten at reservasjonssystemet brukte et helautomatisk system for å trekke beløp fra førerens inntekt. Retten uttalte at Ola skulle gi sjåførene tilgang til anonyme ytelseserklæringer, deres personlige data som ble brukt til å bestemme deres 'bedragerisannsynlighet' og deres inntektsprofil. Tross alt hadde begge en innflytelse på tildelingen av turer.
En annen del av torsdagens kjennelse gjelder overvåkingssystemene for sjåfører og rollen de kan spille i å administrere ansatte. I fjor begynte plattformer å overvåke sjåfører oftere for å forbedre sikkerheten til brukerne, inkludert etter klager på ulovlige førerkjøringer og transgressiv seksuell oppførsel. Ubers sanntids-ID-overvåkingssystem ber sjåførene om å ta regelmessige bilder av seg selv for verifisering av for eksempel programvare eller en menneskelig anmelder. Systemet har vært i arbeid i årevis, men ble først lansert i Storbritannia i april i fjor og ble beskrevet i en Uber-uttalelse som bevis på at 'sikkerhet er vår førsteprioritet.' Olas Guardian-overvåkingssystem ble først introdusert i 2018 som et pilotprogram i utvalgte indiske byer og ser etter merkbare 'ruteavvik'.
Amsterdams advokat Anton Ekker, som spesialiserer seg i data og GDPR-saker, representerte sjåførene og uttalte at det ifølge ham er første gang en domstol konkluderer med at sjåfører måtte håndtere automatiserte avgjørelser angående artikkel 22 i den europeiske loven om databeskyttelse (GDPR). Dette gir sjåfører rett til å be om menneskelig inngripen, til å uttrykke sin personlige visjon og motsette seg en beslutning som er tatt.
Begge fagforeningene vurderer fortsatt om de vil anke avgjørelsen fra domstolen i Amsterdam. Deres innvending mot Amsterdam-dommen er at bevisbyrden mot plattformene legges for mye på de ansatte og at selvstendig næringsdrivende i Uber ikke har muligheten til å forsvare seg mot en mulig deaktivering. I mellomtiden har fagforeningene oppfordret plattformarbeidere til å slutte seg til dem i påvente av ytterligere tiltak i henhold til artikkel 22 GDPR. "Denne kjennelsen er en enorm seier for våre medlemmer som har blitt urettferdig behandlet av Uber og Ola ved hjelp av elektroniske overvåkingssystemer," sa Yaseen Aslam fra ADCU i en uttalelse.
