Utskriftsvennlig, PDF og e-post

Tilsynsmyndigheter i europeiske land som håndhever veitransport, må ha utstyr for å lese smarte fartsskrivere eksternt fra midten av juli 2024. I påvente av dette tester Human Environment and Transport Inspectorate (ILT) for tiden forskjellige systemer for dette. Med dette tar ILT neste skritt i å takle fartsskriversvindel. Siden juni 2019 er nye kjøretøy som er underlagt fartsskrivere utstyrt med en smart fartsskriver som registrerer sjåførens kjøre- og hviletider. Eksisterende lastebiler og busser må ha dette fra desember 2024. For å kunne lese de smarte fartsskriverne eksternt, kreves såkalt Dedicated Short Range Communication (DSRC) utstyr. Dette gjør at ILT kan vurdere fartsskriverdata på veikanten uten å måtte stoppe kjøretøyet.

Inspektørene kan se eksternt om registrering av kjøre- og hviletider kan være falske. DSRC-enheten viser for eksempel om fartsskriveren registrerer kjøretid og om et førerkort er aktivt. Fordelen med dette er at ILT kan velge kjøretøy mer spesifikt for inspeksjon. Dette øker sjansene for at lovbrytere blir fanget, mens ILT kan la sjåførene som overholder reglene være alene. Som en av de første inspeksjonstjenestene i Europa har ILT nå tilgang til tre av disse systemene fra forskjellige produsenter.

Inspektoratet ønsker å få erfaring med denne formen for tilsyn i 2021 og vil sammenligne egenskapene til systemene i løpet av prøveperioden. I tillegg undersøker inspektørene hvilke data DSRC-enheten leser er relevante for valg av kjøretøy for inspeksjon. ILTs tilsyn fokuserer på rettferdig og sikker veitransport. ILT håndhever strukturelt reglene for kjøre- og hviletider, blant annet med sikte på: å bekjempe urettferdig konkurranse i transportsektoren, garantere sikkerheten, helsen og velferden til sjåførene og sikkerheten til andre trafikanter. Hvis inspektører mottar informasjon om mistenkte brudd fra DSRC-utstyret under rettssaken, vil tiltak iverksettes. Dette rapporterer Menneskelig miljø og transportinspeksjon.

Les også: Vær oppmerksom på konsekvensene av erklæringen om ikke privat bruk