Pitane bilde

Loven har som mål å forhindre at selskaper og entreprenører som Uber drar nytte av skattefordelene knyttet til å være uavhengig sammenlignet med en arbeidskontrakt.

Skatteetaten har de siste årene knapt pålagt oppdragsgivere eller oppdragsgivere noen instrukser og rettelser som faktisk skal inngå arbeidsavtale. Det konkluderer Revisjonsretten etter en undersøkelse skriver Persontransportmagasinet.

Forskningen viser at skattemyndighetene har slitt med denne problemstillingen i årevis, men det finnes fortsatt ingen løsninger.

Dette gjelder håndheving av DBA-loven, som ble innført i 2016. Loven skal forhindre at selskaper og entreprenører – som blant annet Uber – drar nytte av skattefordelene knyttet til uavhengighet sammenlignet med en arbeidskontrakt. Men håndhevelsen settes umiddelbart på pause under "implementeringsperioden" ved implementering.

Denne perioden er forlenget, og en sluttdato er fortsatt ukjent. På grunn av dette såkalte moratoriet er skattemyndighetene i mange tilfeller ikke i stand til å håndheve. Siden 2018 er dette mulig ved ondsinnet hensikt (hvis det tydeligvis er et ansettelsesforhold). Siden januar 2020 kan skattemyndighetene gi en "instruks". Dette skjer heller nesten aldri. Mellom slutten av 2019 og slutten av 2021 ble det foretatt 475 bedriftsbesøk, som til slutt resulterte i tre indikasjoner og én korreksjon.

For eksempel benytter bedrifter og selvstendig næringsdrivende seg stadig mindre av skattemyndighetenes tjenester, som skattemyndighetene på forhånd ønsker å avklare om det er et arbeidstaker-arbeidsgiverforhold med eller ikke. Ifølge Revisjonsretten kan dette skyldes at «sannsynligheten for å bli tatt» (sjansen for retting eller indikasjon) er så lav.

Les også  Politiet i Gent vil snart kunne bruke urbane ANPR-kameraer

Ressursene skattemyndighetene fortsatt har for å motvirke falske konstruksjoner blir derfor knapt brukt, kan konkluderes fra forskningen. Dette skyldes blant annet at det er for få hos skatteetaten med rett kunnskap til å gjøre dette. Det nye skapet fokuserer i hovedsak på en 'webmodul', et spørreskjema som oppdragsgiver og entreprenør kan sjekke om deres arbeidsforhold er et oppdrag eller en arbeidskontrakt. Kort tid etter introduksjonen har imidlertid bruken allerede gått betydelig ned. Skattemyndighetene, oppdragsgivere og entreprenører indikerer «at webmodulen ikke er en «mirakelkur» og i mange tilfeller ikke gir klarhet.

Alle disse partiene ønsker at noe skal endres. «På grunn av den svært tilbakeholdne håndhevelsen av Skatteetaten» fortsetter falsk selvstendig næringsvirksomhet å eksistere, mens dette skaper «ujevne konkurransevilkår på arbeidsmarkedet».

Ansvarlig statssekretær Marnix van Rij (Skatte- og skattemyndighetene) anerkjenner konklusjonene, sier han i et svar. Han understreker at det er en kompleks sak og at regjeringen ønsker å inkludere tilnærmingen til falsk selvstendig næringsvirksomhet som en del av den sårt tiltrengte reformen av arbeidsmarkedet som må settes i gang i denne regjeringsperioden.

Les også: Taxisjåfører må betale tusenvis av euro på grunn av koronastøtte

Utskriftsvennlig, PDF og e-post