Reist avstand per dag avgjør i stor grad hvilke transportformer vi velger.
Selv om vi fortsatt er i halen av korona-pandemien, raser den neste krisen allerede. Mens mørke skyer samler seg over eurosonen, i form av de økonomiske konsekvensene av krigen i Ukraina og høy inflasjon, står vi i Nederland overfor klimakrisen, en energikrise, en tillitskrise mellom innbyggere og politikere, en flyktningkrise som går ut av kontroll., en landbrukskrise, nitrogenkrisen, kvotekrisen, en boligmarkedskrise, for ikke å snakke om personalkrisen.
Uansett er en krise en alvorlig nødsituasjon der funksjonen til et system av noe slag blir alvorlig forstyrret. Uansett hvilken krise vi nevner, har vi i Nederland i mellomtiden også blitt enige om at regjeringen må gjøre noe med det. Mens vi venter på det, kan vi være fullt bekymret for at et annet fenomen dukker opp. Trafikkproblemet og trafikkorken.
regjeringen
ANWB forventer «permanent trafikkork» og hyppigere «støtfanger til støtfanger»-kjøring. Det er klart at tilgjengeligheten til Nederland må prioriteres. Som vanlig i Nederland ønsker ANWB også at regjeringen skal komme med en handlingsplan på kort sikt. Tidligere kom vi over ordet nitrogenkrise og som følge av dette kan fjorten prosjekter fra Flerårsprogrammet Infrastruktur, arealplanlegging og transport (MIRT) ikke gjennomføres i tide på grunn av mangel på nitrogeneksperter. Dette fremgår av et brev som minister Harbers fra I og W sendte til huset.
ANWB anerkjenner kompleksiteten i nitrogenproblemet, men mener at tilgjengeligheten til Nederland bør prioriteres og at trafikkflyten bør fremmes til tross for nitrogenrestriksjonene. For å hindre spredning av lokale tiltak bør rikspolitikerne ta kontroll over dette og legge en plan på kort sikt. Hvis det ikke gjøres noe nå, er det en risiko for at Nederland går på grunn, med alle tilhørende økonomiske og sosiale konsekvenser.
Mobilitet er nødvendig for å sikre deltakelse i samfunnet. Nitrogen- og klimakrisen gir oss muligheten til å tilnærme oss mobilitet annerledes. Et første krav er at vi skal redusere, færre kilometer og fremfor alt mer nærhet. Beskjæringen av asfaltkilometer skal sikre at vi kan bevege oss: mer til fots, på sykkel, kollektivt eller felles.
varighet
Vår mobilitetsatferd i dag setter våre barns og barnebarns evne til å bevege seg i fare i fremtiden. Vi beskriver bærekraftig mobilitet som tilstrekkelig mobilitet til å delta fullt ut i det sosiale livet uten at de negative konsekvensene av vår individuelle mobilitetsatferd påvirker andres mobilitet negativt på kort eller lang sikt.
Når en tur med bil er uunngåelig, velger vi delt bil, deler turen med andre og sørger for den minst forurensende bilen. Kanskje vi også kan fordype oss litt mer i MaaS-konseptet. Vi unngår unødvendige reiser i størst mulig grad ved å velge for eksempel fjernarbeid, og vurderer reiseatferden vår bevisst. Delt mobilitet kan hjelpe med dette.
jobber med løsning
Delt mobilitet er fremtiden og gir flere muligheter for å møte den reisendes ønsker. Det betyr all mobilitet som er tilgjengelig for alle og som man ofte bruker sammen. Dette kan være buss eller tog, men også taxi, delt bil eller delt sykkel. Å sykle med noen passer også inn med delt mobilitet.
Alle skal kunne bruke delt mobilitet. Dette gjelder fysisk tilgjengelighet, som rullestolbrukere, men også mental tilgjengelighet. Vi må fjerne barrierer som reisende med nedsatt funksjonsevne opplever i størst mulig grad. For å møte behovene til ulike grupper av reisende, er tilpasning fortsatt viktig. Det betyr ikke at alle skal benytte seg av delt mobilitet.
Vi må innse at bilen fortsatt er en viktig transportmåte for mange mennesker. Men med delt mobilitet kan vi tilby alle reisende et alternativ, slik at alle kan bestemme selv om de vil være med på løsningen av en krise. Vi skal ikke forvente alt fra regjeringen, vi er selv vesentlige ledd i løsningen.
