Transportselskaper pleier å spille offeret.
Persontransportsektoren er i store vanskeligheter. Årsaken er den økende spenningen i arbeidsmarkedet. Antallet ledige stillinger øker, mens antallet arbeidssøkere synker, melder Statistisk sentralbyrå (CBS). Unnskyldningene som brukes for å forklare foreldre til barn hvorfor barna deres ikke har blitt hentet på skolen på dager på rad og situasjonen er i ferd med å komme ut av kontroll, er overraskende.
Den mest åpenbare grunnen til å ringe nå er mangel på sjåfører. Det siste på listen de siste ukene, nå som hele Nederland har lagt ferien bak seg, er trafikk på veien, som gjør at sjåføren er forsinket. Forutsatt at sjåføren har skylden i svært få tilfeller, er han bare utfører av ofte dårlig planlegging. På grunn av personalmangel ansetter enkelte transportselskaper også personer som er mindre egnet for stillingen.
Som et resultat blir reisende umiddelbart ofre for dårlig planlegging og feilvurdering av situasjonen eller håndtering av transportproblemer. Problemer blir for ofte avvist som 'programvaren gjør det feil', eller 'en oppdatering som gikk galt' eller 'datamaskin eller datakommunikasjonssystemer som ikke fungerer'. Med slike unnskyldninger slipper man ofte lett unna med klientene, men ikke med foreldrene til barn som ikke kan gå på skolen.
ledelse
Sjelden, si aldri, hører du lyden av ledelsen eller interessenter som ikke tar de riktige avgjørelsene som kommer reisende og ansatte til gode. Mens transportbedriftene i økende grad tenker at de bør bli en IKT-bedrift selv – hold skomakeren tett – ser vi at transportkvaliteten forringes på alle fronter og at ansatte i økende grad bukker under for arbeidspresset. Det starter med å erkjenne dine egne feil. Og er ikke det å rettferdiggjøre feilen bare en måte å ignorere det du har gjort?
I noen store byer som Rotterdam pågår en ekte musikalsk stol. Hvis du tilbyr noen øre mer til en ansatt med alt for lav lønn, vil han bytte på et blunk. Det er vel ikke det som er problemet? Kanskje må sektoren snarest tenke på en anstendig timelønn. Da kan dette bidra til at personer som er egnet for stillingen utøver yrket sitt med lidenskap. Alt står og faller med ansattes lojalitet.
Når det kommer inn klager i årevis på aktualitet av transport eller sammensetning av transportplanlegging ved henting av elever, kan du ikke lenger klassifisere dette under overskriften 'mangel på ansatte'. Nei, da går det strukturelt galt med den kvalitetsansvarlige i planavdelingen.
Det ville være en feil å sette alle problemene nedenfor. Mange avdelingsledere har lite å si og aksepterer det de har fått. Også her kan ledelsen bidra til å anse det mandatet som «fullt».
bøter
Transportselskaper gjennomfører et anbud de har vunnet. Store bedrifter – ofte på bekostning av mindre gründere – skaffer seg transportmasser. Det går hånd i hånd med store løfter på papir som de ønsker å oppfylle. Det er nå opp til oppdragsgivere og spesielt politikere å kreve den kvaliteten som transportselskapene har lovet.
Dersom dette ikke gjøres, så er det en urettferdig situasjon som har oppstått overfor selskapene som har tapt anbudet på bakgrunn av tilbudt kvalitet. Klarer ikke vinnerne dette, er det fortsatt mulighet for at de setter ut arbeid til bedrifter som kan levere kvaliteten.
Ofte 'vinnere' den typen selskaper som ofte gir bøter til sine transportører eller frilansere som jobber for dem. For noen selskaper er det en forretningsmodell å bøtelegge en drosjesjåfør dersom han starter skiftet for sent eller kommer for sent til kundens plass. At det i sistnevnte tilfelle var transportplanleggingen som lå til grunn, er da uten betydning. De er også slike selskaper som også bøter sine egne leverandører dersom noe går galt.
Bøter fastsatt innenfor anbudet skal videreføres uten at tvilen først er fordelaktig. Dersom den utførende parten ikke er enig, kan de protestere og komme med argumenter for det motsatte. Ved å øke presset kan dette bare komme overvåkingen og kvaliteten på personellet til gode. Det siste kan ledsages av en solid timelønn for kompetanse.
boomerang
Det er flere grunner til at mange transportselskaper nå står uten sjåfører. Planer og ruter i studenttransport lages for ofte 'just-in-time' i ferieperioden. I tillegg kommer det at kommunen også sender de siste komplette navnelistene til barna litt for sent – på grunn av ferie fra deres ansatte – og lidelsene er uberegnelige for foreldre og elever. Først den siste uken før skoleårets start vet hvert transportselskap hvor det står med hensyn til utplassering av antall varebiler og sjåfører.
Å lage en dårlig planlegging - på grunn av en kombinasjonsfaktor som er for lav - garanterer utplassering av ekstra kjøretøy. Det siste betyr å lete etter flere sjåfører. Dårlig transportplanlegging kan være forårsaket av ulike faktorer som spredningen av lokalitetene og studentene eller til og med starttidene for de forskjellige stedene, slik at varebilene må være tilstede overalt samtidig innenfor samme tidsrom. Alt står og faller med kreativiteten og kunnskapen om materialet fra planleggeren. God programvare som kan støtte dette.
I år, mer enn andre år, spiller faktoren 'lojalitet' blant transportørene inn. I løpet av koronaperioden ble mange underleverandører og selvstendig næringsdrivende plassert på ikke-aktiv basis eller tvunget til å forlate sektoren. Noen av disse sjåførene kom tilbake, men ble deretter tiltrukket av "smarte" transportselskaper gjennom en bonus eller en litt høyere timelønn. Måten mange store transportselskaper håndterte sjåfører på under koronakrisen kommer nå tilbake som en boomerang.
rase mot bunnen
At 'race-to-the-bottem' ikke lenger tillater dette, skyldes sektoren selv. Som et resultat har marginene nå blitt marginalisert. I et forsøk på å ta så store markedsandeler som mulig ble bunnen søkt. Resultatet er nå at persontransportsektoren er i en stor nød. Ifølge KNV er ikke høyere lønn løsningen. Talsperson Hilbert Michel i bransjeforeningen Royal Dutch Transport (KNV) erkjenner problemene. – Det er for få mennesker.
