Skatteetaten har store problemer med å kreve inn avgift fra levererne.
Plattformselskapene Uber Eats og Deliveroo gir udokumenterte måltidsleverandører arbeid i Nederland i stor skala, iht. forskning fra Flyktninghjelpen. For seks år siden fantes de ikke, mennene med poser, bortsett fra en enkelt pizzabud. Vi bør ikke forveksle begge selskapene med de andre leveringsselskapene med de oransje posene. Thuisbezorgd har sine leverandører i lønnet arbeid, pent med vaktliste, timelønn og betaling av arbeidsgiverpremier. I følge forskningen unngår Uber og Deliveroo disse premiene på grunn av omfattende fleksibilitet.
digitalt
Å jobbe ulovlig for Deliveroo og Uber Eats viser seg å være en barnelek. I mellomtiden er de usynlige for myndighetene, de er feilkjørere. Plattformene ønsker å se dem så lite som mulig. Det er ikke noe kontor for dem, ingen skranke, sjelden tar noen telefonen. Kontakten deres med selskapene er helt digital. Skattemyndighetene kan ikke engang sjekke med Uber eller Deliveroo, og derfor ble mennene med vesker også unnvikende for skattemyndighetene.
Også Skatte- og tollvesenet kjenner igjen bildet. "Mange måltidsleverandører forblir usynlige fordi de aldri leverer skatte- eller momsmeldinger,"
Lockdowns de siste årene akselererte alt for plattformselskaper. Under portforbudet fikk utfrierne gå ut med sitt 'essensielle yrke for samfunnet'. Ved inngangen til 2013 telte Handelskammeret kun 173 av denne typen (enmanns)bedrifter i hele Nederland, innen midten av 2022 vil det allerede være 3.500. Og det er bare de som har registrert seg skikkelig som leveringsperson. Deliveroo sier de har 4.500 aktive kontoer, Uber, som leverer til mange flere byer, vil ikke oppgi et tall.
savnet luksus
Det er en god sjanse for at det markedet vil endre seg i den kommende perioden. Energiregningen er allerede blitt uoverkommelig for mange i målgruppen, rentene stiger, risikokapital blir knapp, arbeidsmarkedet er stramt, matbestilling blir luksus for flere. Deliveroo, som opplevde en skuffende børsnotering i fjor, vurderer å selge denne høsten permisjon fra Nederland.
Flyktninghjelpen snakket for dem Artikkel mer enn seksti matleveringsselskaper. Forskerne fikk tilgang til app-samtaler, Facebook-meldinger og korrespondanse med plattformene. I tillegg har de snakket med ansatte ved hovedkvarteret til plattformene, Arbeidstilsynet, fagforeningen FNV, immigrasjonstjenesten IND og skattemyndighetene.
Flyktninghjelpen presenterte sine funn for Arbeidstilsynet. Han kjenner igjen bildet. Ifølge en talsperson har tilsynet mistanke om at «en god del illegale innvandrere» jobber spesielt ved de «større plattformene» og at det lånes ut kontoer til varebilsjåfører «regelmessig».
Selskapene sier at de strengt kontrollerer identiteten til sine leverandører. Arbeidstilsynet er slett ikke enig og mener papirløse migranter kan finne arbeid 'relativt enkelt' via et plattformselskap. Utvekslingen av kontoer kan sees i en Facebook-gruppe for matlevering.
Talspersoner for Deliveroo og Uber sier at de har nulltoleranse hvis de oppdager at en konto blir delt med noen uten de riktige papirene. Deliveroo sier de ikke er klar over at dette skjer i stor skala. Selskapet tillater at leverandører erstattes av noen som har rett til å jobbe i Nederland.
Måltidsleverandøren Deliveroo ble tidligere bøtelagt med 176.000 euro av Inspektoratet SZW. Selskapet hadde måltider levert av 2018 utenlandske ansatte uten arbeidstillatelse i 22, ifølge en undersøkelse fra tilsynet.
