Pitane bilde

Den har nå full oppmerksomhet, men løsninger er nødbandasjer.

"Å peke på hverandre er irriterende," forklarte Wiersma sin frustrasjon. Hvordan kunne en sektor ha sunket så dypt ned i avgrunnen? Det skal være elektrisk, det skal være bærekraftig, det skal være billig, det skal ikke skade politikken, det skal frakte alt bortsett fra barn som trenger omsorg fra hjem til skole eller barnehage på en pålitelig måte.

sak i Haag

"En sultelønn," innrømmet ministeren. Sjåfører som er de første som blir kalt til ansvar for resultatene av årelang politisk politikk og som glir ned i avgrunnen. Resultatet av en sektor som samarbeidet om å presse seg inn under overskriften markedskrefter. Alt ryddig ordnet i persontransportloven 2000 (Wp2000), som trådte i kraft 1. januar 2001, med mål om å forbedre transportkvaliteten og effektiviteten samt redusere transportkostnadene.

Sjåfører som ikke alltid prøver å holde lette barn under kontroll og samtidig holder øye med veien. Og alt det for en timelønn på tolv euro i timen. En lønn som er gjenstand for kontrovers og har trakassert fagforeningene CNV og FNV og arbeidsgiverorganisasjonen KNV i månedsvis. Så mye at NEA-indeksen fastsettes to uker senere fordi det ikke er noen ny tariffavtale ennå. Dette er private selskaper der staten kun har en begrenset rolle.

anbud

Persontransportloven la opp til en annen markedsorganisering for drosjetransport, nemlig en tilnærmet fullstendig liberalisering der alle som oppfylte noen få minimumsvilkår kunne ta veien som drosjesjåfør. På den annen side var det fremveksten av kontrollsentre. En løsningsmodell pålagt embetsmenn av koblinger som lykkes i anbud fordi de bygger bro mellom de reisendes behov, visjonen og ressursene til offentlige organisasjoner og tilbudet til transportører.

Les også  Transportselskapet De Lijn velger BYD-prisen som vinner over kvalitet

Det var i hvert fall teorien, men det er snarere en modell der det ikke lenger er rom for entusiasmen til små lokale entreprenører som bringer elever til skolen med lidenskap og om nødvendig er i direkte kontakt med foreldrene hvis det oppstår noe uventet. forsinkelse på veien.

(Teksten fortsetter under bildet)
Den har nå full oppmerksomhet, men løsninger er nødbandasjer.

Politikere Haag er enige og ønsker å snu desentraliseringen. Dersom salen oppfordrer statsråden til å gjøre det, er han også innstilt på å vurdere om det er bedre å reversere desentraliseringen av studenttransporten og bringe den tilbake til sentralstyret. Noe som statsråd og Representantenes hus fortsatt kaster på styret i kommunen for å finne ut løsningsmodellen til lokalpolitikere. Siden 1986 har kommunene hatt ansvaret for gjennomføringen av elevskyss.

ansvarlig

Ikke en enkel oppgave, for alle opposisjonspartier ønsker å holde en ansvarlig rådmann ansvarlig for avtaler som følger av anbud. Det er så ille i dag at selv transportører holder lokalpolitikerne ansvarlige for sin egen manglende evne. Ved å gjøre det trekkes alle midler ut av skapet, og folk ignorerer til og med at sjåførene i mange tilfeller ikke lenger ønsker å jobbe for transportører. Noe slikt kalles nå personalmangel, men en god tariffavtale vil også komme utvandringen i sektoren til gode!

Men foreløpig ser vi hovedsakelig nødløsninger. De er palliative, og det er plagsomt. Stortingsrepresentant Paul van Meenen vil pålegge kommunene å betale for drosje dersom det ikke er mulig å ordne transport på annen måte. Det er i første omgang løsningen for å lette sorgen til barn og foreldre. Spørsmålet er bare, hvor får du den taxien fra? På den annen side belaster da kommunene skattyter to ganger for samme transport. Også kompliserte situasjoner for foreldrene, for hvem ringer taxien som fortsatt er ledig og hva gjør resten av foreldrene?

Les også  Munckhof vinner stort anbud i Sentral-Brabant

oppmerksomhet

Taxi- og helsetransportsektoren har sett problemene øke i årevis. Mange anbud blir til et drama, en politisk vri, et medieopptog, en kostbar etterforskning og påfølgende triste konklusjoner der i de fleste tilfeller alle blir holdt ansvarlige på sidelinjen. Ikke politikken, transportørens visjon eller anbudssystemet om hvilke spørsmål som stilles. For å rette oppmerksomheten mot dette problemet var det nødvendig for Elijah Delsink, leder av sektororganisasjonen Elevinteresse i videregående spesialundervisning (LBVSO), å legge fram et opprop med 100.000 XNUMX underskrifter til statsråden i forkant av komitédebatten.

Den har nå full oppmerksomhet, men løsninger er nødbandasjer. Og det er sorgen til elever, foreldre og sjåfører. Noe må gjøres for å løse problemene med transport av elever til spesialundervisning, men på kort sikt er vi avhengige av akutte tiltak. Hvor vanskelig kan det være å få noen fra A til B?

Relaterte artikler:
Kalenderpakke
Utskriftsvennlig, PDF og e-post