Lokale og nasjonale myndigheter, sammen med privat sektor, står overfor utfordringen med å holde tritt med de raske endringene innen elektrisk mobilitet.
Under National Sustainable Mobility Conference i Utrecht signerte ulike interessenter en fornyet samarbeidsavtale som er toneangivende for fremtiden for elektrisk transport i Nederland. Statssekretær for infrastruktur og vannforvaltning, Vivianne Heijnen, varamedlemmer, rådmenn og nettoperatører godkjente en forlengelse av National Charging Infrastructure Agenda (NAL) til 2030. Pakten kommer på et kritisk tidspunkt, ettersom Nederland har ambisiøst mål om en utslipps- fri mobilitetssektor innen 2050. .
Den omfattende avtalen under paraplyen til NAL er ment å skape et landsdekkende nettverk av ladestasjoner for alle typer elektriske transportmidler. Og det er ingen enkel prestasjon. I tillegg til elektriske personbiler er det varebiler, lastebiler, busser, anleggsmaskiner og til og med innlandsfartøyer som må gå over til elektriske. Som Vivianne Heijnen indikerte: «I de kommende årene vil flere og flere elektriske lastebiler bli lagt til; innen 2030 skal ti prosent kjøre elektrisk. Tilstrekkelig ladeinfrastruktur er derfor avgjørende. Dessuten vil europeiske regler på dette området tre i kraft i 2024.»
Med den fornyede avtalen har alle involverte parter til hensikt å gjøre lading av elbil like tilgjengelig som å lade en smarttelefon. Foreløpige tall viser at Nederland er i rute. Ifølge Gerben Jan Gerbrandy, styreleder i NAL, vil det være nesten 1 ladepunkter innen 2023. september 590.000, inkludert 442.000 hjemmeladepunkter og 4.500 halvoffentlige hurtigladepunkter.
Tilnærmingen er delt inn i seks NAL-samarbeidsregioner, hvor provinser, kommuner og nettoperatører går sammen. Dette inkluderer detaljerte planer for installasjon av ladepunkter og fastsettelse av nødvendig strømkapasitet. Eva Oosters, rådmann i Utrecht og administrativ representant for NAL G4, understreket at ren luft og utslippsfri mobilitet går hånd i hånd. «Som Utrecht og G4 er vi glade for dette samarbeidet frem til 2030. Dette gjør at vi kan realisere vår ambisjon om utslippsfri bylogistikk.»
Som Gerben Jan Gerbrandy bemerket: "Politisk-administrativt samarbeid med alle de involverte er avgjørende for å kunne ta de nødvendige neste skritt."
Denne nye samarbeidsavtalen gjør det klart at Nederland ikke bare tar overgangen til elektrisk mobilitet på alvor, men også er forberedt på å samarbeide om en robust infrastruktur som gjør dette mulig. Det er et viktig skritt mot en mer bærekraftig fremtid, men den virkelige prøvesteinen vil være hvor raskt og effektivt disse planene blir omgjort til konkrete resultater.
Busstransport i Nederland
Det ble også signert under avtalerammen for utslippsfri busstransport. Bertho Eckhardt, styreleder for Bus Transport Netherlands, fulgte statssekretær Vivianne Heijnen og ordførere i Utrecht, Haag, Amsterdam og Eindhoven, samt RAI-direktør Olaf de Bruijn, for å ratifisere denne historiske avtalen.
Målet er ambisiøst, men krystallklart: hele busssektoren skal være utslippsfri innen 2030. Dette er spesielt aktuelt for byer som allerede har eller planlegger å etablere en nullutslippssone. Veien til denne grønne omstillingen vil bli brolagt med en rekke tiltak, blant annet et tilskuddsprogram som starter våren 2024 og en evaluering i 2025 for å teste gjennomførbarheten av målene.
Eckhardt understreket imidlertid at sektoren fortsatt står overfor betydelige hindringer. Selskaper i busssektoren fikk et stort slag under koronakrisen og måtte trekke på sine økonomiske reserver. I denne sammenheng er ikke investeringer i nye, rene teknologier selvsagte. – Tilskuddsordningen som er en del av avtalerammen er derfor avgjørende, sier Eckhardt.
Utfordringene som busssektoren står overfor er absolutt ikke minimale, og dette avtaleverket anerkjenner det. Det gir ikke bare økonomiske insentiver, men også en struktur for løpende evaluering. Dette gjør det mulig å iverksette tiltak i tide dersom 2030-målene viser seg å være urealistiske. Det denne avtalen fremfor alt symboliserer, er imidlertid alle involverte parters erkjennelse av at tiden for halvhjertede tiltak er over. Klokken tikker, og skal sektoren nå sine klimamål må alle være med. Og den meldingen har nå fått et offisielt stempel.
om NAL
De Nasjonal agenda for ladeinfrastruktur (NAL) er en flerårig politisk agenda som kom ut av Klimaavtalen i 2019. I NAL-regionene samarbeider provinser, kommuner og nettoperatører om å realisere et landsdekkende, pålitelig og fremtidssikkert ladenett. Det er totalt seks NAL-samarbeidsregioner: Nord-Nederland (provinsene Groningen, Fryslân og Drenthe), Øst-Nederland (provinsene Gelderland og Overijssel), Sør-Nederland (provinsene Limburg, Noord-Brabant), Sørvest-Nederland (provinsene Sør). Holland og Zeeland), Nordvest-Nederland (MRA-Electric – Flevoland, Nord-Holland og Utrecht) og G4 (samarbeidet mellom de fire store byene). Samarbeidende nettoperatører er: Stedin, Alliander, Enexis, Juva, Coteq, Rendo.
