Støyforurensning er en aktuell problemstilling som berører mange mennesker på grunn av negativ innvirkning på bomiljøet.
Ilse Zeemeijer, forsker ved Miljø- og transporttilsynet (ILT), har foretatt en dybdeundersøkelse av effektiviteten av systemet med tillatelser, tilsyn og håndheving (VTH system) innen lyd. Støy er et utbredt problem som rammer mange mennesker fra ulike kilder som trafikk, naboer, fly og padelbaner. Men til tross for omfattende klager, er det få brudd påvist under støyundersøkelser. Dette reiser spørsmålet: hvorfor observeres så lite støyforurensning?
Ifølge Zeemeijer plages folk ofte av høye lyder som flyvende fly, skrikende trikker og forbipasserende lastebiler. "Men eksperter vurderer vanligvis klager basert på daglige og årlige gjennomsnitt," forklarer hun. Dette betyr at høye lyder motvirkes av øyeblikk med relativ stillhet, noe som resulterer i et lavere gjennomsnitt og ofte innenfor juridiske standarder. Disse standardene er også ganske høye, spesielt sammenlignet med retningslinjer fra Verdens helseorganisasjon. Selv om mange eksperter anser arbeid med gjennomsnitt som en god tilnærming, gjenspeiler disse beregningene ofte ikke den faktiske støyopplevelsen til lokale innbyggere. Dette skaper et betydelig gap mellom teori og praksis.
ILT understreker at støyforurensning fortjener mer oppmerksomhet og at det er mange muligheter for alle involverte parter for å takle dette problemet. Tilsynsmyndigheter og konsesjonsmyndigheter som kommuner, provinser, miljøtjenester og ILT selv kan samarbeide bedre og dele kunnskap med hverandre for å finne mer effektive løsninger.
Innbyggerne vet ofte ikke hvor de skal henvende seg med sine klager på støyforurensning. Å finne den rette telleren viser seg å være et oppdrag. Telleren og tilhørende støylovgivning er forskjellig per støykilde.
Forskningen viser at støyforurensning fortjener mer oppmerksomhet og at alle parter i systemet har muligheter for å redusere støy. Partene innenfor dette systemet som er involvert i tilsyn og konsesjon, som kommuner, fylker, miljøtjenester og ILT, kan hjelpe hverandre. Ved å takle utfordringene sammen, dele kunnskap og utnytte hverandres kompetanse mer.
befolkningstetthet
Ilse Zeemeijer understreker viktigheten av en felles tilnærming. Gjennom mer intensivt samarbeid og kunnskapsdeling kan tilsyn og løyvemyndigheter svare mer effektivt på klager og problemer rundt støy. Det er også avgjørende at lover og regler rundt støy revideres og tilpasses samtidens realiteter og helseråd. Nåværende standarder klarer ikke å beskytte befolkningens helse og velvære.
Zeemeijer peker også på den økende etterspørselen etter boliger, økende befolkningstetthet og økende trafikk, som alle bidrar til økte støyproblemer mellom innbyggere, bedrifter og myndigheter. Støyforurensning fører allerede til mange klager til miljøtjenestene. – Klager på støy blir ofte ikke tatt på alvor, selv om de kan ha store konsekvenser for noens helse, sier Zeemeijer. Et annet problem er at folk ofte ikke vet hvor de skal klage, fordi reglene og ansvarlige organisasjoner er forskjellige fra støykilde. Dessuten må lokale innbyggere noen ganger vente lenge før klagen deres behandles. Det er derfor mange forbedringsområder for å takle støy.
Det er også behov for mer bevissthet og informasjon blant befolkningen. Folk må bli bedre informert om hvor og hvordan de kan sende inn klagene sine. Dette kan gjøres gjennom tydelig og tilgjengelig informasjon informasjon skal gis gjennom ulike kanaler, som kommunale nettsider, informasjonsbrosjyrer og kampanjer. Ved å forenkle og fremskynde klageprosedyrene kan lokale innbyggere hjelpes raskere og mer effektivt.
En annen mulig løsning ligger i teknologisk fremgang. Innovative teknikker og utstyr kan bidra til å måle støyforurensning mer nøyaktig og kartlegge den bedre. Dette vil føre til mer målrettede og effektive tiltak for å redusere støyforurensning.
Ilse Zeemeijer konkluderer med at det er nødvendig med hastetiltak for å lukke gapet mellom teori og praksis og for å ta støyforurensning på alvor som et helse- og velværeproblem. VTH-systemet må forbedres for bedre å reflektere de daglige opplevelsene til mennesker som lider av støy. Gjennom felles innsats fra alle involverte parter og bruk av moderne teknologi kan det gjøres betydelige fremskritt i kampen mot støy.
