Det er en heftig debatt i Gent om den nåværende mobilitetspolitikken, med fokus på nabolags mobilitetsplaner.
Mens noen innbyggere er fornøyde med økt ro og plass for syklister og fotgjengere, er det derimot økende kritikk. Motstanderne peker på nye trafikkfarlige situasjoner, lengre reisetider og økende trafikkork, som er en kilde til frustrasjon for mange. I tillegg viser samtalene at byen ifølge kritikere ikke lytter tilstrekkelig til innbyggernes bekymringer, noe som bare gir ytterligere næring til polariseringen.
Distriktets mobilitetsplaner, introdusert i blant annet Oud Gentbrugge, Sint-Amandsberg og Zwijnaarde, har ført til mange endringer. Mens syklister og fotgjengere nå får større plass i enkelte gater, føler bilførere seg vanskeligstilt. Å lage lite trafikkerte soner gjør at bilistene må foreta lengre omveier, noe som fører til mer trafikk på de tillatte traseene. Et stort antall beboere som er imot planene understreker at planene ikke fungerer etter hensikten i praksis. De foretrekker at byen er mer fleksibel og åpen for tilpasninger.
emosjonell
Mobilitet har vært et følelsesladet tema i Gent i lang tid. Beboerne føler seg direkte involvert fordi det påvirker dem hver dag. Det er derfor ingen overraskelse at mobilitetspolitikk har blitt et sentralt tema i forkant av valget. Mathias De Clercq fra Open VLD leder den nåværende koalisjonen, som består av Open VLD, Groen, Vooruit og CD&V. Spesielt Groen, representert ved rådmenn Filip Watteeuw og Hafsa El-Bazioui, har vært sterkt forpliktet til en mer bærekraftig mobilitetspolitikk det siste tiåret, men dette kurset er ikke uten kontroverser.
Motstanderne anklager bystyret for mangelfull konsultasjon med innbyggerne under rulleringen av planene. «Det er som om Gent blir presset i én retning uten å lytte til innbyggerne sine innvendinger», sier en sint lokalbeboer fra Zwijnaarde. Han understreker at det har oppstått farlige situasjoner fordi noen bilister velger andre, mindre sikre ruter for å komme seg raskere frem. "Nå tar det dobbelt så lang tid å kjøre til jobb, og de nye rutene føles ikke trygge i det hele tatt." Slike lyder blir stadig høyere og tvinger bystyret til å revurdere enkelte planer.
I tillegg til mobilitetsplanene, investeres det også i forbedret sykkel- og fotgjengerinfrastruktur. Mange innbyggere i Gent ser på denne utviklingen som et positivt skritt mot en moderne by som er forberedt for fremtiden. På den annen side er det bydeler der planlagte prosjekter er utsatt, noe noen ser på som et tegn på svak planlegging eller politisk press.
Likevel er det også mange talsmenn som påpeker at endringene er nødvendige for en mer bærekraftig fremtid. Vi kan ikke forbli fast i et bilavhengig samfunn. Tiltakene som gjøres har som mål å bedre livskvaliteten i byen på sikt. Vi må ofte akseptere de kortsiktige ulempene for å nyte en grønnere og tryggere by på lang sikt.
diskusjon
Diskusjonen om mobilitet kommer på et politisk følsomt tidspunkt. Valgene nærmer seg også i Gent, og i tillegg til mobilitet er rimelige boliger og hvorvidt man skal styre med eller uten Grønt sentralt i de politiske debattene. Den nåværende koalisjonen har gjort viktige fremskritt, som den flamske regjeringens forpliktelse til å investere 800 millioner euro i tunnelering av store trafikknutepunkter og nye trikkelinjer. Flyttingen av byringen og byggingen av Verapaz-broen er noen av de store prosjektene som pågår.
Det er klart at fremtiden for mobilitetspolitikk i Gent fortsatt er et viktig diskusjonspunkt, både blant innbyggerne og på den politiske arena. Hvorvidt den nåværende koalisjonen kan holde kursen, avhenger delvis av hvor godt den kan svare på innbyggernes bekymringer. I forkant av valget vil Mathias De Clercq og teamet hans måtte demonstrere at de ikke bare har et øye for langsiktighet, men også lytter til de kortsiktige problemene som innbyggerne møter på daglig basis. Fleksibilitet og åpenhet for tilpasninger ser ut til å være avgjørende for å fjerne misnøye.
Når kommer det et alternativ til den smuldrende broen på E17 i Gentbrugge?
Den politiske arenaen i Gent forbereder seg på en spennende kamp, der ordfører Mathias De Clercq tydelig uttrykker sin ambisjon om å sikre seg en ny periode. Han tegner listen Voor Ghent, en ny politisk bevegelse som er et samarbeid mellom liberale, sosialister og uavhengige. Denne formasjonen, som ikke ønsker å være et klassisk kartell, men en reell politisk bevegelse, har som mål å bli det største partiet i Gent og dermed overgå Groen, den nåværende sterke aktøren i det politiske landskapet i Gent. Bevegelsen skal også sitte som én fraksjon i kommunestyret.
For sosialistene er Astrid De Bruycker, en fremtredende skikkelse innen Vooruit, lederen på listen. En bemerkelsesverdig tilbakevending til Ghent-politikken er Freya Van den Bossche, tidligere minister og et velkjent navn i sosialistpartiet. Med disse sterke navnene ønsker Voor Gent å tilby et kraftig alternativ til den nåværende koalisjonen, der Groen spiller en dominerende rolle.
mulige koalisjoner
Selv om De Clercq selv fortsatt er forsiktig i sine uttalelser om mulige koalisjoner etter valget, virker hans intensjoner klare. Hvis han lykkes med målet, kan han sette Groen på sidelinjen og søke støtte fra partier som N-VA og/eller CD&V. Likevel understreker De Clercq at innholdet kommer først: «For oss er det bare én ting som betyr noe, og det er innholdet. Hvilken historie er best for byen vår og hvem kan vi skrive den med? Gent er en progressiv by, og det må absolutt forbli slik.»
Sjansen for at Groen blir større enn Voor Gent anses av mange som liten, men er ikke fraværende. Groen, med rådmennene Filip Watteeuw og Hafsa El-Bazioui ved roret, har tidligere vist seg å ha en sterk støttebase i Gent. Deres grønne og progressive politikk, med fokus på bærekraft og mobilitet, har tiltrukket seg mye støtte, men også betydelig motstand, fra deler av befolkningen. Denne inndelingen gjør utfallet av valget usikkert.
En annen bemerkelsesverdig nykommer i det politiske landskapet i Gent er Fouad Ahidar med sin liste FouadAhidar&TeamGent. Ahidar, en politiker som tidligere klarte å vinne noen få seter fra ingensteds i valget i flamsk og i Brussel, har nå rettet oppmerksomheten mot Gent. Listen ledes i Gent av Sidi El Omari, en kjent skikkelse i byen. El Omari ble en gang kåret til Ghents beste borger og er aktiv i ulike ideelle organisasjoner, som kan gi ham bred støtte blant Ghent-befolkningen. Å få et sete ser ikke ut til å være en umulig oppgave for dette nye partiet og kan godt være en av overraskelsene ved valget.
obligatorisk stemmegivning
Likevel er det vanskelig å spå om disse nye partiene og bevegelsene faktisk vil få nok stemmer til å vinne et sete. Avskaffelsen av stemmeplikten gjør utfallet av valget enda mer usikkert. Det er uklart hvilken innvirkning frivillig valgdeltakelse vil ha på stemmeatferden i Gent. Denne endringen kan føre til at enkelte nye partier sliter med å nå valggrensen, mens andre kan overraske med høyere valgdeltakelse blant målgruppen.
