Studenttransport i spesialisert utdanning blir stadig mer under lupen, nå som en ny blinkende meningsmåling fra Kunnskapsdepartementet (OCW) viser at mange problemer vedvarer.
Resultatene viser at drosjer og varebiler som frakter elever til spesialskoler hver dag ofte kommer og kommer for sent tilbake. I tillegg kommer det jevnlig klager på kvaliteten på tjenesten og dens innvirkning på elevenes trivsel og prestasjoner.
Forskningen, utført av forskningsbyrået Oberon i juni 2024, har som mål å gi innsikt i skolenes erfaringer med drosjetransport og konsekvenser for elevene. Undersøkelsen var rettet mot 877 skoler innen spesialisert utdanning (GO), hvorav 263 skoler (30 prosent) har svart. Forskningen er utført i samarbeid med skoler for spesialundervisning (SBO), spesialundervisning (SO) og videregående spesialundervisning (VSO).
avhengig
Målingen viser at over halvparten av elevene i spesialisert utdanning er avhengig av drosjetransport for å komme seg til skolen. Selv om denne transporten er avgjørende for disse elevene, sier 32 prosent av skolene at de er misfornøyde med tjenesten. Mer enn en fjerdedel av stedene opplever strukturelle forsinkelser, noe som gjør at elevene ofte kommer for sent til skolen. Dette problemet rammer spesielt region Midt, der skoler rapporterer høyere forekomst av forsinket ankomst sammenlignet med andre regioner.
Problemene med drosjetransport har også betydning for skoleprestasjonene til elevene. I gjennomsnitt rapporterer 12 prosent av skolene at elevene opplever en negativ innvirkning på prestasjonene deres på grunn av manglende time på grunn av forsinkelser. Den største gruppen skoler, omtrent 40 prosent, antydet at de ikke opplevde noen negativ innvirkning på skoleprestasjoner, men et betydelig mindretall rapporterte problemer. Det bemerkes negative konsekvenser for skoleresultater, spesielt i grunnskolen og videregående spesialundervisning, noe som tyder på at enkelte typer opplæring er ekstra sårbare for ulempene ved forsinket elevtransport.
prestasjoner
I tillegg påvirker transport ikke bare skoleprestasjonene, men også klassedeltakelsen til elevene. En fjerdedel av skolene rapporterer at elevene jevnlig ikke klarer å delta optimalt i timene på grunn av tretthet eller overstimulering. Dette fenomenet er mer fremtredende i spesialundervisning, som for eksempel VSO, hvor intensivbehovene til elever ofte kommer i konflikt med lang reisetid og noen ganger kaotiske forhold under transport. I noen tilfeller fører det til og med til frafall, og 10 prosent av skolene rapporterte at transport var en medvirkende årsak til frafall.
En annen bekymring som kom frem fra undersøkelsen er den hyppige sen henting av elever etter skoletid. I gjennomsnitt rapporterer 15 prosent av skolene at elever blir hentet sent hver uke. Disse forsinkelsene skaper uro både blant elever og foreldre og understreker manglende kommunikasjon og organisering hos enkelte transportselskaper. Misnøye med transport kan i hovedsak spores til flere flaskehalser, som å bytte sjåfører og lite kunnskap og erfaring av sjåførene med målgruppen, ifølge 32 prosent av de spurte.
flaskehalser
I tillegg til de konkrete tallene, avdekket de åpne forklaringene fra skolene andre flaskehalser. For eksempel klager nesten halvparten av skolene over at elever konsekvent blir levert og hentet for sent, noen ganger uten tilsyn. Mange skoler rapporterer også at elever fraktes i blandede grupper, noe som kan føre til uro og spenninger mellom elevene. Videre indikeres det i 16 prosent av tilfellene at endringer i sjåfører skaper uro blant elevene. I tillegg viste forklaringene at elevene noen ganger foretar lange reiser, noe som bidrar til tretthet og overstimulering.
Målingen viser tydelig at det fortsatt er mange forbedringsområder innen elevtransport innenfor spesialisert utdanning. Kunnskapsdepartementet og de involverte myndighetene forventes å: studere denne rapporten videre og vurdere hvilke grep som trengs for å optimalisere studenttransporten. Foreløpig understreker denne rapporten at det haster med å forbedre elevtransporten innenfor spesialundervisningen, slik at sikkerhet, punktlighet og generell kvalitet er garantert.
bron
Kunnskapsdepartementet har bedt Oberon om å gjennomføre en lynundersøkelse om erfaringer med spesialisert utdanning (GO) med tilpasset transport. Tilpasset transport er en form for studenttransport med varebiler eller drosjer og er den vanligste formen for studenttransport. Det er utarbeidet et spørreskjema i nært samråd med oppdragsgiver. Lenken til den digitale undersøkelsen er distribuert til alle 877 grener innen spesialisert utdanning. Spørreskjemaet var åpent fra 17. juni til 1. juli 2024.
