Innføringen av den selvkjørende bussen i Groningen har fortsatt en lang vei å gå.
Presentasjonen, satt opp av provinsen Groningen i samarbeid med transportør Qbuzz og teknologiselskapet robotTUNER, var ment å vise at autonom transport i stor skala er et skritt nærmere. Likevel var de første reaksjonene fra passasjerer som tok en demonstrasjonstur hovedsakelig kritiske. En av passasjerene sa etterpå: "Du kan bruke denne bussen på et teststed eller et depot, men ikke bruk den i byen." Denne uttalelsen oppsummerer manges skepsis til gjennomførbarheten av teknologien slik den presenteres nå.
Den 12 meter lange bussen er utstyrt med et autonomt verktøysett som bruker åpen kildekode-programvare for å navigere uavhengig og tolke trafikksituasjoner. Det betyr at programvaren er offentlig tilgjengelig og at alle i prinsippet kan bidra til utvikling og forbedring. Det innovative aspektet ved dette er klart, men spørsmålet gjenstår om teknologien er klar til å fungere pålitelig og trygt i en travel by som Groningen.
langt fra
Under turen viste teknologien seg å være langt fra feilfri. Bussen ble satt på en forhåndsdefinert rute, men dette krevde fortsatt manuell inngripen med jevne mellomrom. Spesielt i svinger så systemet ut til å ha problemer med de nødvendige styrekorreksjonene; for eksempel ble en sving i ruten tatt for trangt, noe som var synlig i levende bilder som NOS Nyheter viste. Denne typen hikke, erkjenner både utviklere og tilskuere, vekker bekymringer om bussens pålitelighet i en trafikksituasjon i den virkelige verden.
Groningen har et scoop med denne bussen: det er den første provinsen i Nederland som bruker en eksisterende rutebuss med selvkjørende funksjonalitet, i hvert fall i testsammenheng. Bussen ble tidligere demonstrert på Innotrans-messen i Berlin i slutten av september, hvor den kjørte autonomt i et kontrollert miljø. I den settingen fungerte systemet tilsynelatende som det skulle, men under demonstrasjonen i Groningen ble det klart at det er stor forskjell på å kjøre i lukkede omgivelser eller å kjøre med passasjerer som også vurderer kjørekomforten.
ikke unikt
Problemene som oppsto er ikke unike for Groningen. Hermes eksperimenterte tidligere med Phileas i Eindhoven, et lignende system på ruten mellom sentralstasjonen og flyplassen. Disse selvkjørende bussene kjørte på sin egen bussbane og var derfor beskyttet mot uventede hindringer, men heller ikke der ble prosjektet til slutt videreført i stor skala. Lovende fra starten av forsvant det stille fra gatene. Phileas har ikke levd opp til forventningene. Den 25. november 2014, nøyaktig 10 år etter introduksjonen, ble byggeren av Phileas, Advanced Public Transport Systems (APTS) i Helmond, slått konkurs.
Spørsmålet gjenstår hvorfor denne teknologien er så vanskelig å realisere. Det ser ut til å tegne seg et mønster der selvkjørende kjøretøy fungerer godt i teorien eller under spesifikke testforhold, men møter tekniske og logistiske begrensninger i praksis. Forskning viser at selvkjørende teknologi er svært følsom for variabler i miljøet. Uventede hindringer, komplekse trafikksituasjoner og uforutsigbar adferd hos medtrafikanter er utfordringer som er vanskelige å programmere. Det betyr at en autonom buss ikke bare skal kunne 'se' hva som skjer på veien, men også forutse hva som kan skje. Foreløpig ser denne kapasiteten ut til å være begrenset, noe som undergraver sikkerhet og pålitelighet.
optimisme
Til tross for skepsisen til passasjerene og de tekniske feilene, høres Groningen-provinsen optimistisk ut med tanke på fremtiden til prosjektet. Det endelige målet er å ha bussen på veien innen 2026, og man håper de kommende årene kan brukes til å videreutvikle teknologien. Dette virker imidlertid som et ambisiøst mål, gitt teknologiens nåværende tilstand og det faktum at tidligere prosjekter i andre byer ikke har oppnådd den tiltenkte suksessen.
Den selvkjørende bussen i Groningen virker for tiden hovedsakelig som et teknologisk utstillingsvindu, et glimt av hva som kan være mulig i en fjern fremtid. Foreløpig er det imidlertid klart at det fortsatt er mye arbeid som gjenstår før denne bussen kan bevege seg rundt i byen trygt og effektivt. Inntil da er spørsmålet åpent om vi i Nederland virkelig er klare for denne revolusjonerende formen for offentlig transport.
