Databaseforslaget er fortsatt i startfasen, men APs bekymringer kaster en skygge over planene.
Regjeringen jobber med planer for en sentral database med informasjon om alle drosjereiser i Nederland. Dette vil inkludere lagring av GPS-koordinatene til start- og sluttpunktene for hver tur. Det nederlandske datatilsynet (AP) har kritisert forslaget kraftig, som de sier ikke i tilstrekkelig grad beskytter passasjerenes personvern og utgjør en alvorlig risiko.
Den sentrale databasen skal hjelpe Miljø- og transporttilsynet (ILT) med å sjekke om drosjesjåfører følger reglene. Foreløpig lagres turdata kun lokalt på datamaskinene om bord i drosjer. Inspektører fra ILT må fysisk lese disse dataene, noe som er tidkrevende. Med det nye forslaget vil reisedataene bli sendt direkte til ILT og lagret i én nasjonal database. Dette burde gjøre kontrollen mer effektiv, men ifølge personverneksperter reiser det spørsmål om proporsjonalitet og databeskyttelse.
personvernrisiko
AP-styremedlem Katja Mur sent ikke en hel brikke av forslaget. – Vi forstår at regjeringen ønsker å legge til rette for tilsyn, sier Mur. «Men ved å lagre de eksakte GPS-koordinatene for hver tur i én sentral database, utsetter du unødvendig personer som bruker taxi for personvernrisiko. Passasjerer fortjener bedre beskyttelse.»
GPS-koordinater gjør det mulig å finne ut nøyaktig hvor noen ble hentet og hvor de ble ført. Ifølge Mur kan dette føre til ubehagelige og til og med skadelige situasjoner. «Se for deg at du bor i en avsidesliggende gate med få naboer. Med denne informasjonen kan noen enkelt finne ut hvor du går, for eksempel til en terapeut eller en plastisk kirurgisk klinikk hver uke. Dette er personlige saker som folk bør kunne stole på vil forbli private."
fare for datalekkasjer
AP understreker at risikoen for datalekkasjer er reell. "Et datainnbrudd er ofte rett rundt hjørnet," advarer Mur. «Enten det gjelder menneskelige feil, en ondsinnet ansatt eller en hacker. Vi har ofte sett at dette kan gå galt, selv i statlige institusjoner.»
I tillegg påpeker AP risikoen for «funksjonskryp», der data til syvende og sist brukes til andre formål enn opprinnelig tiltenkt. "Politiet vil kanskje ha tilgang til disse dataene på et tidspunkt," sier Mur. «Eller skatteetaten og kommunene ser det som en nyttig måte å avdekke mulig svindel. Ved å koble disse dataene til andre data, kan myndighetene overvåke folk nøye. Det burde vi definitivt ikke ønske.»
AP påpeker overfor regjeringen at de må fjerne de store risikoene i en ny versjon av forslaget. ILT kan for eksempel bare samle inn lokaliseringsdata dersom myndighetene kan gi gode grunner til at dette er nødvendig. Regjeringen gir ikke disse grunnene nå.
En annen kritikk er at det nåværende forslaget ikke gjør det klart hvor lenge dataene skal oppbevares. "Det må være en hard grense," sa Mur. «Så snart dataene ikke lenger er nødvendige, må de destrueres. Fordi data du ikke har, ikke kan lekke." AP foreslår også å gjøre de innsamlede GPS-dataene mindre nøyaktige. Dette vil redusere risikoen for at enkeltpassasjerer kan spores. Til slutt insisterer veilederen på at regjeringen først kommer med harde argumenter for hvorfor lagring av stedsdata er nødvendig i utgangspunktet.
politisk press
Sivilsamfunnsorganisasjoner og personvernaktivister har nå uttrykt sin støtte til APs kritiske notater. Samtidig er regjeringen under press for å organisere bedre tilsyn med drosjenæringen, der overgrep som svart arbeid og konkurransevridning fortsatt er et problem. Hvordan regjeringen planlegger å finne balansen mellom mer effektivt tilsyn og beskyttelse av personvernet er fortsatt uklart. Med de sterke advarslene fra AP virker det sikkert at justeringer må til før forslaget kan få politisk og sosial støtte.
