Lavutslippssonene (LEZ) i Flandern ser ut til å være på vei ut.
Der Antwerpen og Gent en gang var pionerer i å redusere forurensende kjøretøy, lempes nå reglene, og i Gent vurderer de til og med å avskaffe LEZ fullstendig. Denne utviklingen reiser spørsmål om fremtiden for luftkvalitet og bærekraften til denne politikken.
Den administrative avtalen til Gent-kartellet Voor Gent en Groen sier eksplisitt at merverdien til den nåværende LEZ blir evaluert. Viser det seg at påvirkningen ikke er betydelig nok, vil LEZ bli opphevet. Dette mulige tilbakeskrittet er delvis inspirert av den flamske koalisjonsavtalen, der det ble besluttet å ikke stramme de eksisterende reglene ytterligere. Det betyr at dieselbiler med Eurostandard 5 eller høyere, samt bensinbiler med Eurostandard 2, kan fortsette å kjøre på ubestemt tid. Dette er slående fordi, ifølge eksperter, disse kjøretøykategoriene fortsatt slipper ut betydelige mengder nitrogenoksider, som er skadelige for folkehelsen.
Innføringen av LEZ i Antwerpen i 2017 og i Gent i 2020 førte til en merkbar forbedring av luftkvaliteten. Rapporter fra det flamske miljødirektoratet (VMM) bekrefter at konsentrasjonene av svevestøv og sot sank betydelig. Denne politikken hadde ikke bare en lokal effekt, men forårsaket også endringer i omkringliggende områder, fordi folk tilpasset kjøreatferden.
lavt hengende frukt
Likevel ser den politiske støtten ut til å krympe. Joris Vandenbroucke (Vooruit), påtroppende rådmann for Mobilitet i Gent, opplyser at den lavthengende frukten allerede er plukket. «De mest forurensende bilene er byttet ut. Men LEZ legger størst press på lavinntektsgrupper, som ikke kan kjøpe dyre elbiler. Det er urettferdig. Sirkulasjonsplaner er mer rettferdige fordi de påvirker alle likt.» Dette synet er i tråd med kritikken om at politikken er sosialt ubalansert.
Ikke alle er overbevist om at LEZ har mistet nytten. Stijn Vranckx, luftkvalitetsekspert ved VITO forskningssenter, understreker at store forbedringer fortsatt er mulige, spesielt i utslipp av nitrogenoksid. «De europeiske kravene vil bli betydelig strengere fra 2030. LEZ er en viktig spak for å gjøre bilparken grønnere raskere. Uten denne politikken vil denne overgangen bremse.»
"LEZ ville ha holdt seg bedre til de juksedieselene hadde forsvunnet fullstendig."
Antwerpen, hvor LEZ ble introdusert for syv år siden under ordfører Bart De Wever (N-VA), oppfyller for tiden de europeiske grenseverdiene for svevestøv og nitrogen. Men dersom de strengere 2030-standardene skulle gjelde i dag, ville de blitt overskredet på mer enn halvparten av målestedene i Antwerpen. "De største gevinstene er oppnådd, men det betyr ikke at historien er ferdig," sa De Wever tidligere, selv om han nå ser på LEZ som et avsluttet kapittel.
Situasjonen er lik i Brussel. De fransktalende partiene MR, Les Engagés og PS utsatte nylig innstrammingen av LEZ til 2027. Det betyr at også de såkalte juksedieselene, som kom frem under Dieselgate, kan fortsette å kjøre inntil videre. Likevel påpeker Elke Van den Brandt (Grønn) at luftkvaliteten i Brussel har forbedret seg med 40 prosent siden innføringen av LEZ. Særlig sosialt utsatte grupper og barn har godt av dette. «Luftkvaliteten er fortsatt to til tre ganger dårligere enn Verdens helseorganisasjons standarder. Hvert år dør mer enn 900 Brussel-innbyggere for tidlig på grunn av luftforurensning, sier Van den Brandt i Nieuwsblad.
Hva nå?
Elektrifiseringen av kjøretøyparken fortsetter og forventes automatisk å fjerne mange forurensende kjøretøy fra veien. Eksperter er likevel kritiske til å forlate en politikk som har gitt påviselige fordeler. En ny rapport fra VMM understreker at ytterligere reduksjoner i nitrogenoksidkonsentrasjoner kan gi betydelige helsegevinster, spesielt for sårbare grupper. – Det er synd at neste fase er stoppet, sier Frans Fierens i Interregional Cell for Environment. "LEZ ville ha holdt seg bedre til de juksedieselene hadde forsvunnet fullstendig."
Selv om den flamske koalisjonsavtalen sier at Flandern er "på rett vei" for å nå de europeiske luftkvalitetsmålene, ser politisk og sosial støtte til LEZ ut til å bli stadig mer eroderende. Spørsmålet gjenstår om å skrinlegge denne politikken er et fremskritt eller tilbake for folkehelsen og Flanderns miljøambisjoner.
