Den nederlandske myndigheten for forbrukere og markeder (ACM) har fattet vedtak i Arrivas klage mot ProRail, som gjaldt avslag på søknader om nye togtjenester i Nord-Nederland.
Arriva hadde anklaget ProRail for feil kapasitetstildeling, men ACM mente at klagen er delvis berettiget. Saken dreier seg om tildeling av sporkapasitet for saktetog og rushtidstog på trafikkerte strekninger som Leeuwarden-Zwolle og Groningen-Zwolle.
klage ubegrunnet
For de lokale togtjenestene Leeuwarden-Zwolle og Groningen-Zwolle avgjorde ACM at ProRail handlet riktig. Disse togtjenestene faller inn under såkalte "open access-tjenester", som det ikke er gitt konsesjon for. Kapasitetsfordelingsforskriften foreskriver at tog med konsesjon, slik som NS, skal prioriteres fremfor åpen tilgangstjenester. Ifølge ProRail var det ikke lenger fysisk plass på banen for å ta imot Arrivas lokaltog. ACM bekreftet at denne avgjørelsen er i tråd med regelverket og anså denne delen av klagen som grunnløs.
rushtog
Arriva hadde også sendt inn søknader om 22 topptogturer per dag mellom Groningen og Zwolle, og ruter som Leeuwarden-Heerenveen. Selv om det var fysisk plass til å kjøre disse togene, avslo ProRail stort sett søknadene. Årsaken til dette lå ifølge ProRail i tekniske begrensninger, inkludert risiko for sporstabilitet, planovergangsikkerhet og energiforsyning.
ACM slo fast at ProRail ikke var tilstrekkelig åpen om avvisningen av disse rushtidstogene. ACM uttalte i sin avgjørelse at ProRail ikke gjorde det tilstrekkelig klart hvordan nøyaktig tekniske begrensninger påvirker fordelingen av kapasitet. Dessuten var nødvendige risikoanalyser som kunne ha fastslått de faktiske konsekvensene ennå ikke gjennomført.
ACM har pålagt ProRail en rekke bindende forpliktelser for å bli mer transparente i sine prosedyrer. ProRail må for eksempel justere Nettredegjørelsen for 2026 ved å inkludere klare kriterier og standarder som forklarer hvordan tekniske begrensninger påvirker kapasiteten.
I tillegg skal ProRail spesifisere når og av hvem ytterligere undersøkelser av tekniske risikoer skal utføres. ProRail ble også pålagt å fullføre koordineringsfasen for 2025-ruteplanen igjen. ACM opplyste at ProRail ikke hadde delt rettidig og fullstendig informasjon om kriteriene som ble brukt for avvisning av rushtidstog under den første prosedyren. Det betyr at det må fattes et nytt fordelingsvedtak for strekningene der Arrivas rushtidstog ble planlagt.
overbelastningserklæring
ACM kritiserer videre at ProRail ikke tidligere har klassifisert den involverte infrastrukturen som «overbelastet». ProRail er rettslig forpliktet til å ta et slikt vedtak når forventede kapasitetsanmodninger ikke kan fordeles tilstrekkelig. Ifølge ACM skulle ProRail ha gjort dette innen midten av 2023, hvoretter en kapasitetsanalyse kunne ha funnet sted. Dette ville gitt mer klarhet om mulige risikoer som sporstabilitet og plankryssingssikkerhet ved oppstart av distribusjonen for 2025. ProRail må i Nettredegjørelsen 2026 angi hvordan de vil håndtere slike situasjoner i fremtiden.
appell
ACMs avgjørelse betyr ikke at diskusjonen er helt over. Involverte parter, som ProRail eller Arriva, kan klage til Næringsklagenemnda (CBb) innen seks uker. Dette gir mulighet til ytterligere juridisk å angripe avgjørelsen.
Med denne dommen understreker ACM viktigheten av åpenhet og en rettferdig fordeling av jernbanekapasitet, spesielt i en region hvor etterspørselen etter togforbindelser er økende. Beslutningen legger press på ProRail for å forbedre sine prosesser og gir til dels Arriva rett i kritikken.
