Den europeiske union presser i økende grad på for uavhengighet fra påvirkningen fra milliardæren Elon Musk, hvis Starlink-satellittnettverk for tiden dominerer sektoren for lav-jordbane (LEO).
Brussel tok et viktig skritt 16. desember ved å signere kontrakter med et konsortium av europeiske selskaper for å utvikle et alternativ: IRIS2-programmet. Denne ambisiøse innsatsen bør være en solid bærebjelke for et digitalt, robust og sikrere Europa. IRIS2-prosjektet ble annonsert i november 2022 og hadde som mål å være operativt i 2024.
Selv om dette målet ikke er nådd, er EU-kommisjonen fast bestemt. Konsortiet, bestående av Luxembourg SES, franske Eutelsat og spanske Hispasat, startet nylig forberedelsene. SES-sjef Adel Al-Saleh understreket at det er et komplekst prosjekt, blant annet på grunn av koordineringen mellom de ulike EU-landene. Han berømmet EU-kommisjonens vilje til å få programmet i gang.
Sammenlignet med Musks Starlink, som allerede har mer enn 6.000 satellitter i verdensrommet, henger IRIS2 etter. Starlink nyter godt av gunstige reguleringer, generøs økonomisk støtte og store kontrakter fra amerikanske myndigheter, faktorer som fortsatt mangler i Europa. Likevel gir forsinkelsen også muligheter. ING-analytikere påpeker at Starlink ikke kan holde tritt med etterspørselen i enkelte markeder, som London. Dette skaper muligheter for alternative modeller som SES-satellitttjenester, som opererer på medium bane (MEO) og tilbyr mer kapasitet.
Europeiske missiler og avhengighet
IRIS2-satellittene vil bli skutt opp på Europas Ariane 6-rakett, som allerede har blitt forsinket flere ganger. Etter en første flyvning i juli, er ikke neste flyvning planlagt før i februar 2025. For en nylig oppskyting 17. desember av to MEO-satellitter, valgte SES derfor den mer pålitelige Falcon 9 fra SpaceX, ironisk nok eid av Elon Musk.
Den europeiske union har satt av 6 milliarder euro til IRIS2-prosjektet, et betydelig beløp, men fortsatt mindre enn støtten SpaceX mottar fra NASA, Pentagon og andre amerikanske myndigheter. I følge eksperter som Micah Walter-Range fra Caelus Partners er det lettere å gjøre forretninger i USA, hvor det er ett enkelt regelverk. I Europa må bedrifter ta hensyn til ulike språk, regelverk og politiske interesser, noe som gjør prosjekter som IRIS2 komplekse.

Likevel er Europa fortsatt optimistisk. Lokale startups, som The Exploration Company, jobber med teknologier som kan konkurrere med SpaceX. Målet er ikke bare uavhengighet fra Musks innflytelse, men også gjenoppretting av Europas lederskap i romsektoren.
Apple og Globalstar
I tillegg til Starlink, fortsetter andre selskaper å innovere. Apple, i samarbeid med Globalstar, utvider sine satellitttjenester. Fra og med neste år vil noen Apple Watch-brukere kunne sende tekstmeldinger via Globalstar-satellitter. Selv om Globalstar er forsiktig med å nevne Apple i offentlige uttalelser, demonstrerer partnerskapet hvordan teknologi og tilkobling i økende grad smelter sammen.
Konkurransen innen direkte satellitt-tilkobling øker. Starlink samarbeider med T-Mobile, mens AST SpaceMobile har avtaler med AT&T og Verizon. Globalstar posisjonerer seg imidlertid unikt ved å jobbe direkte med maskinvareprodusenter som Apple, som administrerende direktør Paul Jacobs sier er en mer attraktiv strategi.
romrester
I mellomtiden jobber Japans Astroscale med innovative teknologier for å rydde opp romrester. Selskapet kunngjorde at dets Adras-J-romfartøy kom innenfor 11 fot fra en forlatt japansk rakett 15. desember. Dette markerer et skritt fremover i møte med et økende problem i romsektoren.
Mens Europa og andre aktører som Astroscale gjør fremgang, er dominansen til SpaceX og andre amerikanske selskaper fortsatt en hard utfordring. De kommende årene vil være avgjørende for Europas romsektor for å bevise at den kan konkurrere på en global scene dominert av Musk og andre supermakter.