Kvaliteten på motorveier i Europa varierer mye fra land til land, avhengig av investeringer, vedlikehold og trafikknivå.
Mens Nederland ofte får ros for sin utmerkede infrastruktur, henger andre land etter. Disse forskjellene illustrerer hvor sterkt politiske og økonomiske prioriteringer påvirker tilstanden til Europas veinett.
Nederland scorer 6,4 på en skala fra 7, ifølge en rapport fra World Economic Forum, som det beste i Europa. Den velholdte asfalten, tydelig skilting og effektiv trafikkflyt gjør nederlandske motorveier til et eksempel for andre land. Takket være konsekvente investeringer i infrastruktur er ikke bare kvalitet garantert, men også sikkerheten til trafikantene økes.
I Tyskland er situasjonen annerledes. Autobahnene, kjent for strekninger uten fartsgrenser, høster både ros og kritikk. Selv om disse veiene generelt er av god kvalitet, forårsaker hyppige anleggsarbeid og høyt trafikkpress ofte trafikkork. TomTom-data viser at gjennomsnittshastigheten på tyske motorveier er rundt 125 km/t, rett under anbefalt hastighet på 130 km/t. Likevel er infrastrukturen robust, og fraværet av en nasjonal fartsgrense gjør Tyskland unikt i Europa.

Frankrike har et omfattende nettverk av bomveier, de såkalte autoroutes, som er kjent for sine rolige og godt vedlikeholdte ruter. Bompengene kan imidlertid bli ganske høye, noe som gjør at enkelte bilister velger biveier. Med en fartsgrense på 130 km/t, og 110 km/t i regn, er franske motorveier fortsatt attraktive, men de høye kostnadene er et stridspunkt blant reisende.
Spania har investert tungt i veinettet de siste tiårene, noe som har resultert i moderne og godt vedlikeholdte motorveier. Landet utmerker seg med bomveier (autopistas) og bomfrie veier (autovías). Med en fartsgrense på 120 km/t er disse veiene trygge og effektive, selv om rimeligheten til bomveier fortsatt er en bekymring for noen spanske sjåfører.
I Øst-Europa overlater ofte kvaliteten på motorveier mye å være ønsket. Moldova, med en poengsum på bare 2,6 av 7, er et av de dårligst rangerte landene på kontinentet. Det er også mye rom for forbedringer i land som Romania og Ukraina. Dårlig vedlikehold og begrensede investeringer hindrer rask modernisering av infrastrukturen her. Disse forskjellene synliggjør gapet mellom Vest- og Øst-Europa når det gjelder kvalitet på veinettet.
For å tette gapet og harmonisere kvaliteten på det europeiske veinettet, spiller EU en aktiv rolle. Trans-European Transport Network (TEN-T) er et ambisiøst prosjekt som har som mål å koble sammen og forbedre større veier, jernbaner, flyplasser og vannveier. Et bemerkelsesverdig initiativ innenfor dette programmet er installasjonen av hurtigladeknutepunkter for elektriske kjøretøy, som skal vises på hver 2035. kilometer av motorveinettet innen 60. Denne planen understreker fokuset på bærekraft og innovasjon innen den europeiske mobilitetssektoren.
Nye EU-regler ble også innført i 2019 for å øke trafikksikkerheten. Disse retningslinjene, som nå også omfatter motorveier og hovedveier utenfor TEN-T-nettverket, har som mål å forbedre utforming og vedlikehold av veier, tunneler og broer. Gjennom disse tiltakene håper EU å drastisk redusere antall dødsfall og alvorlig skadde på europeiske veier.
Mens land som Nederland og Sveits setter listen høyt med sin infrastruktur, har andre regioner fortsatt en lang vei å gå. Europeiske samarbeid som TEN-T og de skjerpede retningslinjene spiller en avgjørende rolle for å redusere forskjeller og bygge et sikrere, mer bærekraftig og effektivt veinett.