Regjeringen har varslet at de ønsker å beskatte langdistanseflyvninger tyngre fra 2027.
Tiltaket, en del av en revisjon av flypassasjeravgiften, skal kompensere for de høyere utslippene fra disse flyvningene og forventes å generere ytterligere €248 millioner i skatteinntekter. For å forme planene ytterligere, inviteres innbyggere og andre interessenter til å si sin mening via en nettbasert høring.
Flypassasjeravgiften, som ble innført i Nederland i 2021, er for tiden enhetlig: hver passasjer betaler det samme beløpet per flytur, uavhengig av avstanden. Det betyr at en reise til Bali genererer like mye skatt som en kort flytur til Italia. Med det nye forslaget ønsker regjeringen å sette fokus på avstander og tilhørende utslipp. Flyreiser med et større økologisk fotavtrykk vil derfor bli mer belastet enn kortere, mindre forurensende ruter.
miljøpåvirkning av flyging
Flying har hatt en betydelig innvirkning på miljøet i årevis. Fly slipper ut store mengder CO2 og bidrar til luftforurensning gjennom svevestøv. I tillegg medfører flystøy mye plager for innbyggere på flyplasser som Schiphol. Med det nye tiltaket håper regjeringen ikke bare å påvirke adferden til reisende, men også å oppmuntre bedrifter til å investere i renere teknologier og bærekraftige alternativer.
Lignende skattemodeller brukes allerede i andre europeiske land, som Tyskland og Frankrike. Studier viser at å differensiere priser basert på avstand er en effektiv måte å gjøre luftfartssektoren grønnere på. Regjeringen ønsker med gjennomgangen også å kartlegge de bredere effektene av flyging – som påvirkning på helse og økonomi.
innbyggermedvirkning står sentralt
For å teste planene bredt setter regjeringen i gang en internetthøring. Frem til 26. februar 2025 kan interesserte via internetconsultatie.nl gi sin mening om innføring av en avstandsavhengig flypassasjeravgift. Spørreskjemaet spør blant annet om folk mener at lengre flyreiser faktisk bør skattes høyere enn kortere, og om det er berettiget med ekstra avgifter på svært korte flyreiser. Ifølge kabinettet er dette innspillet viktig for å ta en veloverveid beslutning.
Høringen består av fem spørsmål som spesifikt tar for seg ulike sider ved flypassasjeravgiften. Denne diskuterer temaer som skattlegging av korte og lange flyreiser, unntak for enkelte områder, og om alle passasjerer skal behandles likt. Høringen spør eksplisitt om innbyggerne er enige i å skattlegge lange flyreiser tyngre. Spørsmålet er imidlertid formulert slik at tiltaket presenteres som gitt, med vekt på gjennomføringsmetoden. Dette taler for at selve innføringen av avgiften neppe er åpen for diskusjon.

Flypassasjeravgiften er en måte å prise disse negative effektene på. Siden 2021 har Nederland hatt en flyreiseavgift på €29,40 (2025) per avreisepassasjer, uavhengig av hvor denne passasjeren flyr til. Regjeringen ønsker å øke de totale inntektene fra flypassasjeravgiften med €2027 millioner innen 248. Planen er å beskatte langdistanseflyvninger – med høyere totale utslipp – mer.
Ett av spørsmålene tar for seg alternativene for korte flyreiser. Mange korte reiser kan også foretas med tog eller bil, noe som ofte er mindre skadelig for miljøet. En høyere avgift for disse flyvningene kan oppmuntre forbrukere til å velge mer bærekraftige alternativer oftere.
En annen viktig del av høringen gjelder mulige unntak. Regjeringen anerkjenner at enkelte land eller områder, som EUs medlemsland eller oversjøiske territorier, står overfor unike omstendigheter. Spørsmålet om enkelte destinasjoner bør få justerte satser reiser diskusjoner om rettferdighet og gjennomførbarhet.
For eksempel har en flytur til det karibiske Nederland høye utslipp på grunn av avstanden, men innbyggere i disse områdene har ofte få alternativer for transport. Regjeringen utreder om det er ønskelig å sette lavere satser for denne type situasjoner.
kritikk og forventninger
Selv om regjeringen har som mål å gjøre luftfarten mer bærekraftig med forslaget, er det også kritikk. Noen flyselskaper påpeker for eksempel at høyere skatter kan fraråde reisende å fly via Nederland, noe som kan få økonomiske konsekvenser. I tillegg er det frykt for at tiltaket i hovedsak vil ramme lavere inntekter, som vil ha vanskeligheter med å betale for dyrere billetter.
Andre ser på høringen som en mulighet til å kreve bredere reformer, som satsing på satsing på høyhastighetslinjer og innovasjon innen luftfart. Tilhengere av planen understreker at inntektene fra flypassasjeravgiften skal brukes til å fremme bærekraft og ikke bare bli en økonomisk pengeku.
Den endelige formen for skattetiltaket vil først bli fastsatt etter høring og nærmere undersøkelser. Regjeringen legger vekt på at hensynet til både innbyggere og bedrifter ivaretas, men at bærekraft og miljøbevissthet fortsatt står sentralt. Det er fortsatt uklart om planene vil få bred støtte, men oppfordringen om inngrep i luftfartssektoren blir stadig høyere.