KiM har kartlagt forventet utvikling (2018-2040) av mobilitet og tilgjengelighet for beboere i 4 ulike typer områder.
I oppfatningen til en stor del av innbyggerne i by og land er det knapt noen tilgjengelighetsproblemer. De fleste tror at de lett kan nå jobb eller fasiliteter for for eksempel utdanning, omsorg eller butikker. Det er heller knapt noen forskjell i oppfatning mellom by- og landboere. Når man leter etter løsninger for mobilitet og tilgjengelighet, bør man være oppmerksom på beboernes oppfatning. Nå fokuseres det i hovedsak på løsninger på problemer og flaskehalser som innbyggerne kanskje ikke oppfatter som det. Dette skriver Kunnskapsinstituttet for mobilitetspolitikk (KiM) i publikasjonen 'Utviklingen av mobilitet og tilgjengelighet i det urbane og rurale Nederland'.
I byområdet vokser folketallet og det blir stadig flere arbeidsplasser og fasiliteter. I deler av distriktene krymper derimot folketallet og sysselsettingen og tilgangen på anlegg krymper. Disse trendene gjør at mobilitet og tilgjengelighet utvikler seg ulikt på disse områdene.
Den KiM har kartlagt den forventede utviklingen (2018-2040) av mobiliteten og tilgjengeligheten til innbyggere i 4 ulike typer områder: byområdet der befolkningen vokser, byområdet der folketallet synker, landområdet der befolkningen er vokser og det landlige området hvor folketallet synker. Forskerne gjorde dette for et scenario med høy og lav vekst. Resultatene av analysene er oversatt til muligheter, trusler og løsninger som er forskjellige per type område.
Erfaren tilgjengelighet
Det er forskjeller mellom by og land i antall arbeidsplasser, utdanningsinstitusjoner og butikker som kan nås. En stor andel av innbyggerne i disse områdene opplever imidlertid knapt noen tilgjengelighetsproblemer. Beboere i urbane og landlige områder opplever tilgjengeligheten til anlegg neppe ulikt. I distriktene kan visse faktorer, som høyt bilhold (mer enn i byene), bidra positivt til opplevd tilgjengelighet.
Bilen er fortsatt dominerende på landsbygda
Bilen vil fortsatt være den dominerende transportmåten i distriktene i fremtiden. Bruken av vanlig kollektivtransport i disse områdene er lav og forventes å være det også i fremtiden. Som et resultat er rimeligheten av kollektivtransport under mer press og tilgjengeligheten av kollektivtransport i distriktene er mindre selvfølge. Småskala kollektivtransport (skreddersydd transport) kan muligens fungere som et sikkerhetsnett for personer som er avhengige av kollektivtransport. I landlige områder er det også lovende å oppmuntre til bruk av elsykler på avstander på opptil 20 km og å bygge sykkel- og hurtigsykkelruter.
Bomiljø byområde
I et vekstscenario blir bomiljøet til beboerne i tettstedet mer påvirket av for eksempel flere køer, økt plassbruk av bil, miljøbelastning og støyplager. For å opprettholde kvaliteten på det bomiljøet uansett, finnes det ulike løsninger tilgjengelig, ifølge KiM. For eksempel ved å sikre nærhet til bo, arbeid og fasiliteter. Men også ved å gjøre bysentrum og nyutviklede nabolag bilfrie og regulere parkering. I tillegg er stimulerende delt mobilitet og gode forflytningstilbud i utkanten av byen (multimodale knutepunkter) blant mulighetene, ifølge KiM-forskerne.
