I Nederland kan selvkjørende biler tilby en løsning for å "transportere fattigdom" i landlige områder der tradisjonelle busslinjer blir skrotet.
Selvkjørende biler vekker stadig større oppmerksomhet fra både forbrukere og investorer. Men det er noen nyanser som blir oversett. Selskaper som inntil nylig ikke hadde noe med taxisektoren å gjøre, satser nå stort på autonom kjøring, med en helt annen forretningsmodell i tankene. De ser en fremtid for robottaxier som et supplement til kollektivtransport og klassiske drosjer, ikke som en erstatning.
Det er høye forventninger. Selvkjørende biler kan bli normen innen 2025. De er allerede mange i Beijing og har tilbakelagt millioner av kilometer. Baudi, AutoX og Pony.ai er noen av de store aktørene i Kina som er ett skritt foran sine amerikanske konkurrenter som Waymo og Cruise. Dette skyldes størrelsen på deres flåte og deres mange års erfaring.
Men overgangen er ikke uten støt. De selvkjørende bilene må for eksempel slite med en ganske 'irriterende' kjøreadferd som kan føre til mageproblemer hos passasjerene. De må hele tiden tilpasse seg for å unngå ulykker, spesielt når de deler vei med tradisjonelle biler. Og la oss ikke glemme uforutsigbarheten til syklister og fotgjengere, spesielt i land som Nederland.
land
I Nederland kan selvkjørende biler tilby en løsning for å "transportere fattigdom" i landlige områder der tradisjonelle busslinjer blir skrotet. Å samarbeide med selskaper som Uber kan akselerere bruken av denne teknologien og gi løsninger på eksisterende transportproblemer.
Transportfattigdom er en situasjon der folk har begrenset tilgang til pålitelige og rimelige transportmidler. Dette kan føre til sosial isolasjon, redusert tilgang til utdanning og omsorg, og begrensede muligheter på arbeidsmarkedet. Dette er et økende problem i landlige områder: Busslinjer blir kansellert og andre offentlige transportmuligheter er knappe.
Klassiske løsninger kommer til kort. Den tradisjonelle tilnærmingen til å bekjempe transportfattigdom – for eksempel gjennom subsidier til kollektivtransport – er ofte ikke tilstrekkelig for distriktene. De logistiske utfordringene med lange avstander og lave passasjertall gjør det vanskelig å tilby kostnadseffektive tjenester.
De selvkjørende bilene må for eksempel slite med en ganske 'irriterende' kjøreadferd som kan føre til mageproblemer hos passasjerene. De må hele tiden tilpasse seg for å unngå ulykker, spesielt når de deler vei med tradisjonelle biler.
Selvkjørende biler har også potensial til å være billigere enn bemannede kjøretøy, spesielt hvis de er elektriske. Det er ingen arbeidskostnader, og kjøretøyet kan brukes mer effektivt, 24/7. Dette kan være en mer bærekraftig og økonomisk levedyktig løsning på bygdeutfordringer. For selskaper som Uber kan autonome kjøretøy være en løsning i kampen mot fagforeninger og de tilhørende arbeidskostnadene.
vinn-vinn
Uten ansatte trenger ikke bedriften å vurdere ting som fagforeningskrav, sykefravær eller pensjonsordninger. Dette kan redusere driftskostnadene betraktelig, selv om det gjenstår å se hva opinionen vil være om dette. Samarbeid mellom selskaper som Uber og lokale myndigheter kan føre til en vinn-vinn-situasjon. Lokale myndigheter kan gi subsidier for disse tjenestene som en form for offentlig transport, mens selskaper som Uber kan ta seg inn i et nytt marked.
Det er også en potensiell fordel for gründere: Robottaxier blir ikke syke, er ikke bundet av arbeidskontrakter og er ikke fagforeningsmedlemmer. De kan kjøre 24/7, noe som gjør dem ekstremt effektive.
Ideen virker fin, men vi er ikke der ennå. Mercedes er det første og eneste merket som eksperimenterer med autonom kjøring på tyske veier, men under strenge forhold og med fartsgrense. Regelverk vil spille en stor rolle i hvor raskt denne teknologien blir mainstream. Sikkerheten til beboerne og andre trafikanter skal ivaretas, og dette krever grundig testing og lovverk. Selvkjørende drosjer gir passasjerene muligheten til å bruke kjøretiden på en annen måte: de kan fungere som kjørekontor eller lounge. Dette endrer hele opplevelsen av en tur og kan endre samfunnets oppfatning av "tap tid" mens du reiser.
syklister
I Nederland er vi fortsatt et stykke unna autonom kjøring. Tross alt må programvaren også være i stand til å håndtere 'anarkismen' til syklister, spesielt i land som Nederland hvor sykling er et vanlig transportmiddel. Tenk deg et øyeblikk at vi gjorde de samme testene her i et land der den hellige kua for lengst er erstattet av den hensynsløse syklisten med øretelefoner i og mobiltelefon i hånden som beveger seg på veien uten hensyn til andre trafikanter. Den ene syklisten legger enda mindre merke til reglene enn den andre.
Til slutt, til tross for alle investeringene og den teknologiske utviklingen, er forbrukernes aksept avgjørende. Transportplattformer som Uber er allerede i spillet, men det ultimate valget vil være hos brukeren. Fremtiden for selvkjørende biler og drosjer er et komplekst landskap av teknologiske, økonomiske og sosiale spørsmål. Det er mye potensiale, men det er også mange humper i veien.
Selv om selvkjørende biler kan by på mange fordeler, er det også etiske spørsmål om for eksempel personvern og datalagring. I tillegg må vi sørge for at denne teknologien er tilgjengelig og rimelig for alle for å forhindre ytterligere sosial ulikhet.
