Plenforvaltningsprogrammet har utilsiktet ført til enda et problem.
Det kan virke overraskende, men en kommunes klippepolitikk kan sikkert påvirke mobiliteten til innbyggerne. Smutthull i boligområder tjener et viktig formål når det gjelder mobilitet for beboere. De er ofte den mest direkte ruten for å komme til offentlig vei med sykkel eller barnevogn. Dette er ikke bare praktisk, men oppmuntrer også til bruk av mer bærekraftige transportformer som sykling, noe som er bra for både helse og miljø.
I tillegg tilbyr smutthull også en praktisk løsning for å ta ut søppeldunker. Fordi beboerne kan ta dem til gaten gjennom bakgården deres, trenger ikke søppelkassene stå permanent foran boligene. Dette har en positiv innvirkning på den generelle estetikken og rensligheten i nabolaget. Klippepolitikken, som i noen tilfeller vanskeliggjør tilgangen til disse portene, påvirker en viktig del av beboernes hverdag. Ikke bare er mobiliteten deres begrenset, men det bidrar også til et mindre ryddig utseende i nabolaget.
Eindhoven, spesielt Achtse Barrier-distriktet, går nok en gang gjennom en turbulent periode når det kommer til plenforvaltning. Etter flere tiår med å bruke smutthull for å frakte søppelbøtter til gaten, er innbyggerne nå tvunget til å ta en omvei gjennom stua. En situasjon som igjen reiser spørsmål om balansen mellom miljøforvaltning og beboernes hverdag.
områdeansvarlig
Leontien van Agt, områdesjef Stratum i Eindhoven kommune, som ikke ønsket å svare på direkte spørsmål fra våre redaktører, men henviste til pressekontoret til kommunen, ser det annerledes. Fra hennes svar til beboerne på ulike meldinger som også nådde oss, sier hun at det ikke er veirett på den kommunale grunnen bak husene. Det er heller «ikke en lekeplen» for henne, og det er «nok steder der barn kan leke i en kortere klippet plen».
En bemerkelsesverdig uttalelse, siden Van Agt plutselig ignorerer det faktum at innbyggerne har tatt med seg søppeldunkene, syklene og barnevognene til gaten via denne ruten i mer enn 30 år. Dersom det er anlagt stier av kommunen som fører til baksiden av boliger, vil det være logisk at de fortsatt er tilgjengelige. Dette kan enkelt gjøres med en slåttelist langs husene uten å gi ytterligere skade på naturmangfoldet. Dette faller inn under forvaltnings- og vedlikeholdsansvaret, og ikke under lovfortolkninger av veiretten fra områdeleder.
Fokus er på praktisk forvaltning og vedlikehold for å sikre livskvalitet og tilgjengelighet til det offentlige rom.
Områdeleder har en sentral rolle i håndtering av rapporter og klager knyttet til det offentlige rom. Dette kan variere fra løs belegningsstein og ødelagte trafikkskilt til søppel og ugress. Det er en omfattende oppgave som krever lokal kompetanse og har som mål å holde offentlige rom trygge og brukbare for alle beboere.
Etter å ha mottatt klage eller rapport er det vanlig at områdeleder sender ordre til ulike entreprenører for å ta tak i problemstillingen. Overvåking av kvalitet og gjennomføring av disse aktivitetene er også en del av oppgavene. Områdeleder fungerer som bindeledd mellom innbyggere og andre avdelinger i kommunen, som prosjektgjennomføring og tillatelser. Rapporter som har bredere rekkevidde sendes derfor internt til riktig avdeling.
Områdesjefen spiller ingen rolle i juridiske uttalelser, som for eksempel om forkjørsrett. Denne typen saker ligger utenfor jurisdiksjonen og krever juridisk spesialistbehandling. Områdesjefen bør avstå fra å spille en "bevegende dommer" i slike situasjoner.
Beboerne føler seg ikke hørt og mangler en viss grad av åpenhet i beslutningsprosessen. Nå avvises klagene uten at det har blitt undersøkt situasjonen på stedet. Forgjenger Bas van Leuven tidligere understreket at åpenhet og beboerinvolvering er kjerneverdier i forvaltningen av offentlige grøntområder. Det ville vært gunstig for kommunen om den anvendte disse verdiene konsekvent, spesielt i tider med endringer som har direkte innvirkning på innbyggernes hverdag.
En klippestripe bak husene er vanskelig, men langs vannet ser det ikke ut til å være noe problem i Eindhoven.
Leontien van Agt står i sentrum for den aktuelle debatten om slåttepolitikken i Achtse Barrier-distriktet. Hennes standpunkter og uttalelser utgjør ryggraden i kommunepolitikken, men reiser også spørsmål blant innbyggerne. En av de mest bemerkelsesverdige aspektene ved Van Agts politikk er inkonsekvensen i uttalelsene hennes. På den ene siden viser hun til at arealene bak husene ikke er tenkt som lekeplener og at det ikke er veirett på den kommunale grunnen. Derimot peker hun på økologiske årsaker til å endre plenen til urterikt gress.
argumenter
Disse motstridende argumentene skaper forvirring blant beboerne. Det reiser spørsmålet om hva som egentlig er drivkraften bak de siste politikkendringene: Er det jakten på mer biologisk mangfold, eller handler det om å kutte av tradisjonelle stier som innbyggerne har brukt i årevis? For å bryte denne fastlåsningen må kommunen finne en mellomting. En mulig løsning kan være å klippe en tydelig sti fra bakgårdene til gaten, samtidig som mesteparten av gresset beholdes for biologisk mangfold.
Konkret dreier det seg om en smal slåttstripe rundt som man kan ta søppelkasser, sykler og barnevogner til gaten og ingenting annet. Denne mangelen på direkte dialog har ført til en opphopning av spørsmål blant beboerne. I en problemstilling som berører både livskvalitet og mobilitet i et nabolag, er åpenhet og åpenhet av stor betydning. Det er også interessant å sammenligne Van Agts politikk med den til hennes forgjenger, Bas van Leuven. Mens van Leuven la vekt på involvering av beboere og søken etter kompromisser, ser van Agt ut til å ta en mer autonom kurs. Det reiser spørsmål om fremtiden til politikken og måten kommunen planlegger å håndtere sine innbyggere på.
Har du også en klage på det offentlige rom i Eindhoven? – Klikk her
