Den flamske ministeren for mobilitet og offentlige arbeider, Lydia Peeters, ønsker at leveranser skal gjøres utslippsfrie i bysentra innen 2025. For å nå dette målet jobber Flandern med en forberedende studie og ulike pilotprosjekter, som skal resultere i en rammeavtale med byene. Kortrijk, Leuven og Antwerpen ble valgt ut som forskningsbyer for den forberedende studien.
Bylogistikk uforholdsmessig forurensende
Utenlandsk forskning viser at bylogistikk bidrar uforholdsmessig til forurensning. Mens denne sektoren står for 10 til 20 prosent av kjøretøykilometer, er den ansvarlig for minst 25 prosent av CO2-utslippene fra bytransport og 30 til 50 prosent av andre utslipp (nitrogen og svevestøv).
– Slutten av logistikkkjeden skjer ofte i urbane kjerner. Den siste mila viser seg også å være den mest forurensende. Med dette prosjektet ønsker Flandern å jobbe med mer bærekraftig urban logistikk og forby eksosgasser fra lastebiler og varebiler fra byen for godt. Det er viktig for levedyktigheten til byene våre.»
Tre forskningsbyer valgt ut for forberedende studie
Flere byer søkte om den forberedende forskningen og påfølgende pilotprosjekter. Tre forskningsbyer ble valgt ut på grunnlag av objektive kriterier: Kortrijk, Leuven og Antwerpen. I utvalget av disse forskningsbyene ble representativiteten og skalerbarheten til det flamske nivået tatt i betraktning. Utvelgelsen av byene det skal foregå pilotprosjekter i vil skje i neste fase. Dette er derfor uavhengig av utvalget som nå er gjort for forskningsbyene.
Forstudien bør avklare etablering av soner for utslippsfri byfordeling i sentrale byer. Utredningen kartlegger behovene når det gjelder (lade)infrastruktur, logistikkdrift og investeringer. Videre etablerer studien metodikken for evaluering av nullutslipp byfordeling. Studien undersøker også hva de ønskede flanketiltakene er, for eksempel premier for elektriske varebiler og lastesykler – og hvor stort bidraget er til de flamske klimamålene.
Testing av funn gjennom pilotprosjekter
Pilotprosjekter vil starte i 2023 i en rekke flamske sentralbyer. Pilotprosjektene vil følges opp i 12 måneder, etterfulgt av en evaluering. Valget av hvilken plassering i byene som skal velges for pilotprosjektet(e) fastsettes etter samråd med de involverte byene.
Samarbeid mellom den flamske regjeringen, byer og logistikksektoren står sentralt
På bakgrunn av studien og pilotprosjektene jobber den flamske regjeringen med en rammeavtale sammen med (sentral)byene, bedriftene og sektorforbundene.
Flandern påtar seg derfor hovedsakelig en koordinerende rolle ved å utarbeide et flamsk rammeverk, som kan følges av avtaler på bynivå. Ensartethet i utformingen av klare mål er svært viktig i denne forbindelse, sammen med en sammenhengende visjon om hvordan disse målene skal nås og den tilhørende politikken som kreves for dette.
«Vårt mål er å inngå en rammeavtale med minst alle sentrale byer. Alle andre lokale myndigheter kan selvsagt også inngå dette engasjementet. Jeg oppfordrer også dem til å delta i dette, akkurat som de store selskapene og sektorforbundene. Urban logistikk stopper ikke ved en bygrense, og bedrifter leverer ofte til flere byer.»
Samråd med logistikksektoren og byene er derfor sentralt. Det flamske rammeverket munner så ut i en dekretramme med overordnede reguleringer, der selvstyret ligger hos byene, iht. Avdeling for mobilitet og offentlige arbeider.
