Slik det er nå er den praktiske livskvaliteten i nabolaget i strid med kommunens økologiske mål.
Biologisk mangfold skal aldri gå på bekostning av sikkerheten for innbyggerne. Den nye plenforvaltningen i Eindhoven, nærmere bestemt i Achtse Barrier-distriktet, har blitt et diskusjonspunkt mellom kommunen og dens innbyggere. Det ser ut til å være et klassisk sammenstøt mellom miljøledelse og den praktiske hverdagen til beboerne. Kommunen startet i vår et omfattende plenforvaltningsprogram, med mål om å bedre naturmangfoldet i nabolaget. Tanken bak er edel og prisverdig, men den får utilsiktede konsekvenser for beboerne som blir konfrontert med ugjennomtrengelig høyt gress rundt hjemmene sine.
Plenforvaltningsprogrammet har utilsiktet ført til et annet problem: brennesle som blokkerer veien til sykkelstien. Syklister, som allerede hadde problemer med å navigere i det høye gresset, må nå også passe på å ikke bli stukket av brenneslene som vokser langs stien. Denne situasjonen er ikke bare ubehagelig, men kan også være farlig, spesielt for barn og eldre som kanskje ikke er særlig flinke til å navigere i det høye gresset og brenneslene. I tillegg øker dette risikoen for fall og andre skader, noe som er en sikkerhetsrisiko som kommunen må ta på alvor.
Handler det om biologisk mangfold eller kostnadene? Ifølge Bas van Leuven, områdesjef i Eindhoven kommune, er dette et resultat av et veloverveid valg. "Dette sparer kostnader og skaper blomstrende gress," forklarte van Leuven. Han understreket også at blomstrende gress fører til økt biologisk mangfold, noe som bidrar til en sunnere bi- og sommerfuglbestand.
Men for beboerne i Achtse Barrier, som er vant til kortholdt gress, betyr denne endringen en ny og uønsket utfordring i hverdagen. Området som nå ikke lenger klippes ligger i direkte tilknytning til bakgårdene deres. Det betyr at de må ta seg gjennom høyt gress for å ta med seg søppelkassene og hjulkassene til gaten eller for å komme seg til sykkelveien med sykkel eller scooter. Dette har blitt en spesielt vanskelig oppgave, om ikke umulig, på grunn av høyden på gresset. Resultatet er at søppelkassene blir stående på gaten, noe som skaper et ekstra rotete gatebilde og mulige plager.
Eindhoven-problemet viser at bærekraftsarbeid alltid bør ta hensyn til folks daglige behov. Selv om det er et edelt mål å fremme biologisk mangfold, er det viktig å vurdere de praktiske konsekvensene av slike tiltak for innbyggerne.
svar fra kommunen
Redaksjonen vår hadde en veldig positiv telefonsamtale med Bas van Leuven, områdesjefen i Eindhoven kommune. Til tross for utfordringene han står overfor med å implementere de nye klippemetodene, snakket Bas med genuin lidenskap om sitt arbeid og engasjement i å utføre oppgaven sin for Eindhoven kommune.
"For øyeblikket finjusterer vi fortsatt den nye måten å klippe på," forklarte Bas. Han erkjente at det har vært en økning i klager siden implementeringen av denne nye strategien, men indikerte samtidig at dette er en vesentlig del av prosessen. "Hver klage blir gjennomgått slik at politikken kan tilpasses innbyggerne," la han til. I et område hvor det er stor økning i klager, vil Van Leuven se nærmere på.
Det som var spesielt inspirerende i vår samtale med Bas, var hans klare mål om å være åpen overfor innbyggerne i Eindhoven og å involvere dem aktivt i utformingen av offentlig grønn forvaltning. Han understreket at det ikke er meningen å mobbe beboere med disse endringene. Tvert imot, den nye måten å klippe på er ment å forvalte urbane grøntområder mer bærekraftig og effektivt, samtidig som den skal bidra til lokalt biologisk mangfold.
Selv om det er klart at overgangen til disse nye klippemetodene ikke er uten utfordringer, er det også klart at Bas og teamet hans er fast bestemt på å møte disse utfordringene og jobbe med innbyggerne i Eindhoven mot en grønnere og mer bærekraftig fremtid.
Denne situasjonen reiser spørsmål om balansen mellom miljøvennlig politikk og beboernes praktiske behov. Det er utvilsomt alltid en måte å forene disse to interessene på, slik at både biologisk mangfold kan fremmes og innbyggernes komfort kan sikres. Det er viktig at kommunen lytter til innbyggernes bekymringer og samarbeider for å finne en løsning som er akseptabel for alle.
For å bryte denne fastlåsningen må kommunen finne en mellomting mellom jakten på biologisk mangfold og innbyggernes daglige behov. En mulig løsning kan være å klippe en tydelig sti fra bakgårdene til gaten, slik at beboerne enkelt kan flytte søppelbøttene og hjulbingene. På denne måten ville det meste av gresset fortsatt ha sjansen til å vokse og fremme biologisk mangfold, samtidig som innbyggerne ikke blir unødvendig hindret i sine daglige rutiner.
Klager fra beboere skal ikke avvises med en historie om blomstrende gress som gir flere forskjellige typer planter og er bra for bi- og sommerfuglbestanden.
Situasjonen i Eindhoven gir også en verdifull lærdom for andre byer og kommuner. Bærekraftstiltak må veies nøye opp mot påvirkningen på beboernes liv. På denne måten kan vi sikre et sunnere, mer biologisk mangfold, uten at det går ut over livskvaliteten i våre byer og landsbyer.
Har du også en klage på det offentlige rom i Eindhoven? – Klikk her
