Håndhevende parter har merket et økende antall «manglende selskaper» i drosjemarkedet. ILT indikerer at dette problemet hovedsakelig oppstår i bestillingsmarkedet, spesielt hos selskaper som tilbyr skyss via plattformer
Det nederlandske taximarkedet står i et veiskille mellom tradisjonelle tjenester og innovative, teknologidrevne plattformer som Uber og Bolt. Dette fremgår av den nylig publiserte Evaluering av Taxi Legislation 2023, utført av Rebel og Goudappel på vegne av Ministry of Infrastructure and Water Management (IenW). De studie belyser effektiviteten og effektiviteten til gjeldende lover og regler, spesielt Passenger Transport Act 2000 (Wp2000), i lys av den raske utviklingen innen sektoren.
Fremveksten av digitale plattformer har dramatisk endret strukturen i taximarkedet, og visket ut det tradisjonelle skillet mellom ombordstignings- og bestillingsmarkedet. Forbrukerne drar nytte av et mer omfattende tilbud og mer bekvemmelighet, men denne utviklingen gir også nye utfordringer for regulering og håndheving.
Sikkerhet, tilgjengelighet, rimelighet og pålitelighet er kjerneaspekter ved drosjetransport som trekkes frem i evalueringen. Den overordnede konklusjonen er at Wp2000 fungerer stort sett effektivt, men det er rom for forbedringer, spesielt gitt endringene i markedsstrukturen.
En viktig sak er håndhevingen av gjeldende regelverk. På grunn av blandingen av ombordstignings- og bestillingsmarkeder ved plattformene, har det blitt vanskeligere for lokale håndhevende parter å sjekke gjennom hvilket marked en tur har blitt tilbudt, noe som reduserer effektiviteten av reguleringen. Det etterlyses økt håndhevingskapasitet og bedre samarbeid og datadeling mellom håndhevingsinstanser for å styrke etterlevelsen og identifisere og takle substandard drivere.
Flere diskusjonspartnere (kommuner, gründere og sjåfører) indikerer at de ser farer for trafikksikkerheten på grunn av et økende antall unge og uerfarne sjåfører. Disse bekymringene kan ikke underbygges med tall. Det er ingen kjent aldersfordeling på sjåførene og det er heller ikke kjent om det har vært en økning i unge sjåfører de siste årene.
I tillegg belyser evalueringen noen spesifikke utfordringer, som problemet rundt «manglende selskaper» i leveringsmarkedet, hvor kvalitetsvedlikehold er vanskelig og sjåfører noen ganger jobber under usikre forhold. Dette problemet, samt forsinkelsen i synligheten av lovbrudd i VOG-screeningen, krever en tilnærming som faller utenfor rammen av Wp2000.
Taximarkedets fremtid krever strategiske valg fra regjeringen. Evalueringen foreslår ulike alternativer, for eksempel markedsstandardisering, spesifikk regulering av plattformmarkedet eller en tverrsektoriell tilnærming. Dette understreker behovet for fleksibelt og fremtidssikret regelverk som svarer til drosjemarkedets dynamiske karakter og fremmer interessene til både forbrukere og tilbydere.
kriminalitet
Fremveksten av 'plof-bv'er' i det nederlandske taximarkedet er et økende problem, spesielt innenfor bestillingsmarkedet hvor turer tilbys via digitale plattformer. Dette fenomenet, preget av forretningsstrukturer som kan settes opp raskt og like raskt slås konkurs, undergraver kvaliteten og sikkerheten til drosjetransport. Miljø- og transporttilsynet (ILT) og andre håndhevende parter påpeker de konkrete utfordringene denne praksisen innebærer: Kvaliteten på tjenesten til forbrukerne er under press, og sjåførenes anonymitet gjør håndhevingen kompleks.
Disse funnene er i tråd med tidligere forskning fra Bureau Beke fra 2021, som fokuserte på situasjonen i Amsterdam. Denne forskningen viser også den negative innflytelsen fra 'plof-bv'er' på sektoren, spesielt med hensyn til åpenhet og sporbarhet av forretningsdrift og drivere.
For å takle dette problemet er det nødvendig med tiltak på ulike nivåer. Selv om en bred, tverrsektoriell tilnærming til 'plof-bv'er' faller utenfor virkeområdet til Passenger Transport Act 2000 (Wp2000), er det skritt som kan tas innenfor denne juridiske rammen for å forbedre situasjonen. Et alternativ er å innføre strengere krav til datadeling mellom relevante parter som kommuner, Skatteetaten, ILT, Næringsrådet (KvK), og andre myndigheter. Dette vil kunne styrke tilsyn og håndheving gjennom bedre innsikt i de underliggende forretningsstrukturene og de faktiske eierne (Ultimate Beneficial Owners, UBOs) av disse selskapene.
Det er viktig både for håndhevende parter og forbrukere at et drosjeselskap og sjåfør kan spores, for eksempel ved klage eller overtredelse. Sporbar betyr at forbrukeren også etter reisen kan finne ut hvilken sjåfør og/eller firma som fraktet ham/henne. H
I tillegg vurderes det å gjeninnføre fagkompetansekravet for gründere i drosjenæringen. Dette tiltaket vil sikre at gründere blir testet for sin faglige kompetanse ikke bare på papir, men også i praksis når de søker om tillatelse. Dette vil åpne for en mer direkte tilnærming til problemet med "popselskaper", ved å fokusere på ansvaret og kvaliteten til gründerne bak selskapene.
Et annet foreslått alternativ er å skjerpe kravene rundt virksomhetens plassering. For eksempel kan det innføres krav om at en virksomhet skal ha en reell forretningsadresse (og ikke bare en postadresse), og at endringer i disse dataene umiddelbart skal meldes til KIWA, myndigheten som gir tillatelser på vegne av myndighetene.
Bildene i artikkelen vår er kun ment som illustrasjon av taxisektoren – kilde forskningsrapport Rebel og Goudappel
