Begrepet "grunnleggende tilgjengelighet" ble introdusert med løftet om å gjøre offentlig transport i Flandern mer effektiv, fleksibel og tilgjengelig.
Imidlertid blir implementeringen nå sett på av motstandere som et feiltrinn som ikke har forbedret mobiliteten, men snarere redusert den. Det flamske parlamentsmedlemmet Els Robeyns (Vooruit) kritiserer kritiserer sterkt tilnærmingen til den flamske regjeringen og den flamske mobilitetsministeren Lydia Peeters (Open VLD), ved å uttale at de innførte tiltakene har ført til "transportfattigdom", en situasjon der en betydelig del av befolkningen har utilstrekkelig tilgang til høy- offentlig transport av høy kvalitet.
Reformene ved De Lijn, ment å modernisere offentlig transport i Flandern, er under tett oppsyn av revisjonsretten. En fersk rapport adressert til det flamske parlamentet viser at implementeringen av de nye transportplanene, rettet mot et etterspørselsdrevet system, langt fra er problemfritt. Jakten på budsjettnøytralitet av den flamske regjeringen, ledet av den flamske mobilitetsministeren Lydia Peeters fra Open VLD, ser ut til å være en snublestein for effektiviteten og gjennomførbarheten av fleksibel transport.
I en tid hvor mobilitet blir et stadig mer presserende tema, med diskusjoner om bærekraft, tilgjengelighet og livskvalitet, er revisjonsrettens kritikk av De Lijns tilnærming en klar indikasjon på at de planlagte reformene kan være i ferd med å overskride sine spor. Konseptet med etterspørselsdrevet kollektivtransport, som har som mål å drive mer effektivt og mer kundeorientert, hemmes ifølge Revisjonsretten av det strenge kravet om budsjettnøytralitet. Dette kravet, som tilsier at kostnadene ved å gjennomføre de nye planene ikke må øke, begrenser ifølge rapporten mulighetene for å ivareta transportbehovene til brukerne på en adekvat måte.
Innføringen av fleksibel transport, som skulle fungere som et alternativ til vanlig busstransport og som et supplement til eksisterende nett, blir også kritisk gransket av Revisjonsretten. Tall som det flamske parlamentsmedlemmet Els Robeyns (Vooruit) har bedt om fra minister Peeters viser at de såkalte flexbussene, som også fungerer som billige private drosjer, i snitt kun frakter 1,2 passasjerer per tur. Dette peker ikke bare på lav effektivitet, men reiser også spørsmål om hvilken rolle slik transport spiller i kampen mot transportfattigdom og fremme av bærekraftige mobilitetsalternativer.
Minister Lydia Peeters kritiserer nok et angrep fra Robeyns: "Disse innledende tallene er korrekte, men flexbussystemet justeres kontinuerlig og begynner å gå veldig bra og effektivt."
Revisjonsrettens kritikk strekker seg videre til den samlede utrullingen av andre fase av grunnleggende tilgjengelighet. Kompleksiteten i denne overgangen, mangel på regulatorisk åpenhet og sammenheng, forsinkelser i implementeringen og bekymringer om gjennomførbarheten av fleksibel transport er alle bekymringer som fremheves i rapporten. Disse funnene tyder på at det er behov for å revurdere strategien og tilnærmingen til reformer innen De Lijn.
I en tid hvor effektiv, tilgjengelig og bærekraftig offentlig transport er avgjørende for både urbane og landlige områder, kaster domstolens tilbakemeldinger en skygge over den flamske regjeringens forsøk på å oppnå disse idealene. Basert på rapporten fremstår ambisjonen om å utvikle et behovsstyrt system som er både effektivt og kostnadsnøytralt som en kompleks utfordring som krever en grundig evaluering og eventuelt revisjon av tilnærmingen.
