Nylig tilbød ministeren forskningsrapporten "Forskning på systemansvaret for de selvkjørende kjøretøyene"På. Denne forskningen ble utført og utført av Twijnstra Gudde slik at Nederland kan fortsette å utvikle seg med tanke på regelverk og kunnskapsbygging, selv uten et internasjonalt harmonisert referanseramme for testing av selvkjørende kjøretøy, samtidig som viktige sosiale interesser ivaretas.
Hovedspørsmålet med forskningen er: er prosessen med å innrømme eksperimenter med selvkjørende kjøretøy robust nok, og har den tilstrekkelige sikkerhetstiltak for å ivareta samfunnsinteresser?
Dette gjelder systemet utviklet i Nederland for å kunne utstede unntak eller tillatelser for testing på offentlige veier under strenge betingelser. Dette gjelder testkjøretøyer som ikke er tillatt på offentlige veier uten tillatelse eller dispensasjon.
I tillegg til en analyse og intervjuer med eksperter, er det utført en internasjonal sammenligningsundersøkelse for dette formål, samt andre områder der innovasjon og risiko spiller en rolle i vurderingen. Vi så spesielt på hva som kan læres fra den medisinske verdenen, nemlig opptak av nytt medisinsk utstyr.
Fra forskning viser at prosessene for å tillate feltforsøk med selvkjørende kjøretøy fortsatt er i utvikling og vil fortsette å gjøre det foreløpig.
Forskerne hevder at “fordi Nederland bevisst velger å sette sikkerhet først, er vurderingsrammen relativt streng og omfattende sammenlignet med andre land”.
Både BOEV (fritak fra RDW med sjåfør i kjøretøyet) og forsøksloven (tillatelse fra statsråden med sjåfør utenfor kjøretøyet) har valgt en risikodrevet tilnærming, med sikte på at basert på erfaring vil prosessene fortsette å forbedre seg.
Les også:
Forbrukerne har liten tillit til selvkjøring og autonome kjøretøy
