Fra 2030 skal bilistene betale motorvognavgift basert på antall kilometer de kjører.
I koalisjonsavtalen til Rutte IV-kabinettet står det at dagens motorvognavgift skal gjøres om fra en avgift basert på eierskap til en avgift basert på bruk. Denne uken ga statssekretær Marnix van Rij og minister for infrastruktur og vannforvaltning Mark Harbers innblikk i studien av de tre løsningene for kilometerregistrering Paying to Use (BnG).
Dette inkluderer å bygge på eksisterende målesystemer og registrering, eventuelt med ekstra registreringsmomenter eller en enhet i bilen som registrerer kjørelengden på bilen uten GPS (enhet kobles til kilometertelleravlesning og lagrer data separat). Det siste alternativet som ble vurdert var en variant av en enhet i bilen som uavhengig måler, registrerer og kommuniserer antall kjørte kilometer på grunnlag av GPS.
anbefaling
Forskningskonsortiet anbefaler å gjennomføre følgeforskning for å videreutvikle ulike mulige tiltak under førstnevnte løsningsretning og for å utvikle et mer detaljert bilde av potensiell svindelatferd per risikogruppe, slik at innenfor denne løsningsretningen et målrettet sett av tiltak i feltet kontroll, tilsyn og håndheving forekommer. Regjeringen har besluttet å få gjennomført denne oppfølgingsundersøkelsen i begynnelsen av 2023, på bakgrunn av dette skal det fattes vedtak om hovedløsningsretning for registrering av antall kjørte kilometer innenfor BnG. Huset vil bli orientert om dette senere i vår.
forskning
Motivaction BV har etter anmodning fra departementet for infrastruktur og vannforvaltning (IenW) og Finansdepartementet. forskning gjennomført blant innbyggerne for betal-som-du-gå-prosjektet (BNG). I det første skissebrevet ble det opplyst at tett involvering av innbyggere er viet spesiell oppmerksomhet i forberedelsene til BnG. Motivaction har fått i oppdrag fra Finans- og infrastruktur- og vanndepartementet å forske på holdninger og preferanser innbyggere har til BnG.
Nederlendernes første reaksjon er positiv: Å betale etter bruk virker mer logisk og derfor mer rettferdig fordi brukeren betaler. Ytterligere vurdering reiser sterk tvil om rettferdigheten og effektiviteten av lønnsomt. Denne tvilen ser ut til å være knyttet til følelser om mistillit til regjeringen og økende ulikhet.
Den første responsen på GHG er positiv, både i den kvalitative og kvantitative delen. Kvantitativt er halvparten (50 %) av nederlenderne positive til BNG. Denne holdningen forverres når de får mer informasjon om planene underveis i forskningen og har fått anledning til å tenke seg om. Dette fremgår av både svarene under fokusgrupper og nettundersøkelsen. Det er en betydelig forskjell mellom gjennomsnittsvurderingen i begynnelsen og den på slutten av spørreskjemaet.
"Ved første øyekast virker dette mer rettferdig for meg fordi du betaler for hvor mye du faktisk kjører. Det høres veldig logisk ut for meg."
Respondentene finner prinsippet om at brukeren betaler mer logisk og rettferdig enn dagens situasjon. En som nesten ikke kjører, må betale mindre. Den spontane responsen er derfor rimelig positiv. Selv om den første reaksjonen var positiv, reiste ideen om BNG i ettertid mange spørsmål, spesielt om kostnadene for innbyggerne og gjennomførbarhet. Deltakerne synes bakgrunnen og regelverket rundt BNG, som hvordan dette vil se ut i praksis og hvordan reglene vil være, svært komplisert og folk synes derfor det er vanskelig å faktisk forstå innholdet.
