Av de 4 prosjektene KiM har undersøkt, tiltrekker RandstadRail Rotterdam flere og RandstadRail Haaglanden noe færre reisende enn spådd.
4 store urbane kollektivprosjekter har ikke systematisk tiltrukket flere eller færre reisende enn tidligere anslått. Dette kommer frem av en KiM-undersøkelse der tidligere passasjerprognoser fra RandstadRail Rotterdam, Haaglanden, Nord-Sør-linjen og HOV2 Eindhoven ble sammenlignet med faktiske passasjertall. Bildet skifter mellom prosjektene. Mange lærdommer fra sammenligningen er allerede trukket. Lærdom som fortsatt gjelder i dag er: ikke undervurder kompleksiteten til prosjekter på forhånd og gjør hovedmålene for prosjekter så konkrete at de kan evalueres.
Av de 4 prosjektene KiM har undersøkt, tiltrekker RandstadRail Rotterdam flere og RandstadRail Haaglanden noe færre reisende enn spådd. Passasjertallene for Amsterdam Nord-Sør-linjen ble i utgangspunktet kraftig overvurdert, men senere prognoser fremstår som realistiske. I følge Eindhoven kommune var vekstprognosen for HOV2 Eindhoven konservativ, men ser likevel ikke ut til å være overskredet.
Store forskjeller mellom anslåtte og faktiske tall kan tyde på at prosjektenes suksess når det gjelder passasjertall ikke er riktig estimert på forhånd. Det er aktuelt å ta lærdom av dette, fordi det legges opp til store investeringer i bedre kollektivforbindelser de neste årene og det lages passasjerprognoser for dette. Mange av lærdommene fra sammenligningen av de 4 kollektivtransportprosjektene er allerede tatt til hjertet mellom 2000 og 2020. For eksempel er transportmodeller forbedret og usikkerheten i prognoser er kartlagt med faste miljøscenarier.
Suksess er mer enn bare antall passasjerer
Noen leksjoner er fortsatt aktuelle. For eksempel var kompleksiteten til alle de 4 prosjektene som ble studert undervurdert på forhånd, slik at senere justeringer (for eksempel færre tog i timen) var nødvendig for å gjøre dem gjennomførbare. Forskerne peker også på at prosjektenes suksess nesten utelukkende ble målt i passasjertall, mens målsettinger var rettet mot et skifte fra bil til kollektivtransport eller bedre plassutnyttelse. For fremtidige prosjekter er det ønskelig at denne typen målsettinger også kvantifiseres og undersøkes i prognoser og etterfølgende evalueringer.
Måten folk reiser på, endrer seg nå raskere enn for 20 år siden, spesielt i byene der offentlig transport spiller en vesentlig rolle. Andre faktorer, inkludert sykkelvennlighet og streng parkeringspolitikk, ser ut til å ha en undervurdert innflytelse på kollektivbruken. Tilstrekkelig kollektivkapasitet og kvalitet tiltrekker seg nye reisende, men fremfor alt en forutsetning for å kunne frakte flere reisende. Utforskninger med policyrike scenarier er ønskelig i prognosene for å ta hensyn til dette.
Det er ingen standard for ex-post-forskning
Ex-post-analyser bidrar til en læringskultur dersom de får en fast plass i politikksyklusen. Med en etterfølgende analyse undersøkes de realiserte effektene av gjennomførte prosjekter og sammenlignes med de opprinnelige prognosene og målene. Til tross for betydelig innsats, viste det seg under forskningen at bare 4 av de 11 forhåndsvalgte nederlandske prosjektene hadde nok data til å gjøre en sammenligning, ifølge KiM.
«Hvis vi ikke vil si igjen om 20 år at en etterstudie egentlig ikke er mulig, så må slike analyser for aktuelle prosjekter utarbeides allerede nå, med gode arkiverings- og evalueringsplaner».
