Bare 16 % av arbeidsgiverne har tariffavtaler om bærekraftig mobilitet.
Den nylig publiserte forskningen fra Generaldirektoratet for Mobilitet (DGMo) gir et nyansert bilde av hvordan nederlandske arbeidsgivere med mer enn 100 ansatte fremmer bærekraftig reiseatferd blant sine ansatte. Denne dybdeundersøkelsen gikk fra mai til juni og henvendte seg til bedrifter gjennom både skriftlige invitasjoner og telefonkontakt. Med 1.016 fullstendig utfylte spørreskjemaer, tilbyr den et vell av informasjon.
Selv om 60 % av de ansatte fortsatt reiser til jobb med bil, merkes et positivt skifte. For eksempel har antall ladepunkter for elbiler økt fra gjennomsnittlig seks til ti per bedriftssted. Denne fremgangen varierer imidlertid avhengig av bedriftens størrelse. For arbeidsgivere med over 500 ansatte er økningen i ladepoeng sterkere enn for mindre arbeidsgivere. Dette tyder på et gap mellom kapasiteten til store og små organisasjoner til å gjennomføre bærekraftige tiltak.
Sykkelen vinner stadig terreng i det nederlandske næringslivet, stimulert av omfattende og forbedrede fasiliteter
Selv om trendene er oppmuntrende, gjenstår det utfordringer. For eksempel må antall sykkelparkeringer og ladepunkter stå i forhold til etterspørselen, og ikke alle arbeidsplasser er lett tilgjengelige med sykkel. Det spørs også om de økte fasilitetene faktisk oppfordrer ansatte til å sykle, eller om de bare forsterker den eksisterende sykkelkulturen.
Sykkelparkeringsfasiliteter er nesten universelt til stede hos nederlandske arbeidsgivere, en indikasjon på at sykler er anerkjent som et viktig transportmiddel. Men det som er spesielt slående er fremveksten av tilleggsfasiliteter som garderober, dusjer, skap og ladepunkter for elsykler. Sykkelskuret er derfor ikke lenger en ettertanke; det blir et sentralt element i et selskaps bredere bærekraftspolitikk.
De fleste arbeidsgivere har nå sykkelbod, og mange tilbyr nå også tilleggstjenester som garderober, dusjer og til og med ladepunkter for elsykler, som har økt fra gjennomsnittlig syv til elleve per sted. Dette viser at sykling er mer enn en ettertanke; det tas på alvor som et bærekraftig alternativ til å reise.
Den forskning peker også på stabiliteten ved å jobbe hjemmefra som et fenomen. Til tross for pandemien, er andelen ansatte som regelmessig jobber hjemmefra uendret på 33 %. Dette betyr imidlertid også at det er en økning i andelen arbeidsgivere uten aktiv politikk for å spre kontorbelegg, fra 25 % til 33 %. Selv om det gir fordeler å jobbe hjemmefra, gir det også nye utfordringer, som å balansere fleksibilitet og produktivitet.
Bare 16 % av arbeidsgiverne har tariffavtaler om bærekraftig mobilitet. Denne andelen kan imidlertid ikke ses bort fra, spesielt når vi tar i betraktning at 79 % av arbeidstakerne er omfattet av tariffavtale. Det faktum at 30 % av arbeidsgiverne nå har en sertifisering eller merket innen bærekraft, mot 20 % i fjor, er et annet positivt tegn.
Selv om det forventes mindre investeringer i hjemmearbeidsanlegg, er det en generell forventning om vekst i antall elbiler og ladestasjoner. Denne trenden er imidlertid mindre sterk i offentlig sektor, noe som muligens indikerer budsjettmessige eller byråkratiske hindringer.
Utfordringen ligger ikke bare i å gå over til mer bærekraftige transportformer, men også i å ta opp bredere atferdsmessige og politiske spørsmål. DGMo-studien fremhever behovet for en helhetlig tilnærming. Det er tatt skritt, men det er behov for en målrettet innsats fra både privat og offentlig sektor for å få til betydelige endringer.
