NMBS sitt valg er ikke overraskende fordi stenging av skranker er en del av en internasjonal trend.
I en tid hvor digitalisering virker uunngåelig, øker bekymringen for tilgjengeligheten til offentlige tjenester for alle deler av befolkningen. En nylig utvikling ved de belgiske jernbanene, NMBS, der beslutningen ble tatt om å begrense åpningstidene til billettkontorene på enkelte Brussel-stasjoner til bare ukedager, har forårsaket en bølge av kritikk. Dette tiltaket, ment å svare på den økende trenden med digitalt billettsalg, har ikke bare reist spørsmål om fremtiden til personlige tjenester innen kollektivtransport, men også om dens sosiale virkning.
NMBS peker på den sterke økningen i digitalt billettsalg som begrunnelse for denne beslutningen. Ifølge deres data kjøper i dag nesten nitti prosent av reisende billettene sine digitalt eller via billettautomater, en betydelig økning sammenlignet med situasjonen i 2015, da rundt halvparten av billettene fortsatt ble kjøpt i skranken. Dette skiftet blir sett på av NMBS som et tegn på fremgang og tilpasning til de reisendes behov.
Kritikken fra ulike hold fremhever imidlertid en viktig bekymring: tilgjengeligheten til kollektivtransport for alle. Ronald Vryweg, direktør for Brussel Elderly Platform, understreker at digitalisering i seg selv ikke er et problem, men advarer mot å skape hindringer som hindrer deltakelse i det sosiale livet. Eldre, mennesker i fattigdom og nykommere som ikke snakker språket er spesielt utsatt for å bli ekskludert fra viktige tjenester som offentlig transport.
Kees Smilde i reiseorganisasjonen TreinTramBus peker på et annet viktig aspekt ved skranketjenester: I tillegg til billettsalg tilbyr de også reiseråd og øker sosial kontroll innenfor stasjoner, noe som fører til et tryggere og mer innbydende miljø. Å stenge skranker, spesielt i helgene hvor mange driver med fritidsaktiviteter, blir sett på som en nedgang i tjenesteleveransen.
Hvis Belgia følger samme vei som Nederland og Norge, vil eldre fortsatt ta toget?
Diskusjonen rundt nedleggelse av skranker i Brussel reflekterer en bredere debatt om hvordan offentlige tjenester bør utvikle seg i den digitale tidsalderen. Mens teknologiske fremskritt gir muligheter for effektivitetsforbedringer og bekvemmelighet for mange brukere, er det viktig at denne utviklingen ikke går på bekostning av tilgjengelighet og inkludering. Konseptet med en aldersvennlig by, som foreslått av Verdens helseorganisasjon, understreker viktigheten av en inkluderende tilnærming som tar hensyn til behovene til alle aldersgrupper.
Spørsmålet om stenging av skranker i Brussel tjener som en påminnelse om viktigheten av en balansert tilnærming til implementering av digitale innovasjoner, som tar hensyn til behovene og begrensningene til alle brukere. Å sikre tilgjengelighet til offentlige tjenester, inkludert kollektivtransport, er avgjørende for å fremme like muligheter og deltakelse for alle i det sosiale livet.
