For å la nullutslippsveitransport kjøres mest mulig i fremtiden, må avgjørende forutsetninger ligge til rette.
For å gjøre Europa nullutslipp innen 2050, har lastebilprodusenter indikert at alt nysalg vil være nullutslipp innen 2040. RAI-foreningen er derfor enig i standpunktet til statssekretær Vivianne Heijnen (departementet for infrastruktur og vannforvaltning), som nylig informerte EU-kommisjonen på vegne av Nederland om at kun nye utslippsfrie lastebiler kan selges. Tidspunktet som passer dette er ifølge sektoren 2040, i tråd med tidligere klimaavtaler. I praksis er dette kun gjennomførbart dersom også avgjørende forutsetninger er i orden, som tilstrekkelig kapasitet på energinettet og tilstrekkelig lade- og påfyllingsinfrastruktur.
«Bli enige om en standard for antall hurtigladestasjoner som kreves og for kapasiteten som energiforvaltere må frigjøre. Bare på denne måten kan disse nullutslippsbilene faktisk kjøre og blir de faktisk kjøpt.»
Lastebilindustrien er klar
Bransjen er klar. Lastebilprodusenter kan levere batterielektriske og (plug-in) hybridbiler. Selv om det nå kun er rundt 340 nullutslipps-lastebiler (ZE) på veien, introduseres stadig flere merker og modeller eller er i en avansert utviklingsfase. Selv om det fortsatt er 3 til 5 ganger dyrere enn den (Euro VI) nåværende diesellastebilen, kan industrien levere ZE-lastebilene, det er ingen misforståelser om det. Men en transportør er ennå ikke på vei.
Avgjørende forutsetninger er ennå ikke i orden
For å la nullutslippsveitransport kjøres mest mulig i fremtiden, må avgjørende forutsetninger ligge til rette. I tillegg til å levere tilstrekkelig batteri-, (plug-in) hybrid- og hydrogenlastebiler, må lade- og påfyllingsinfrastrukturen være i orden, tilstrekkelig (grønn) strøm og hydrogen må være tilgjengelig og det må være hensiktsmessig statlig politikk, som innebærer innkjøpssubsidier og statlige investeringer i for eksempel styrking av energinettet og lade- og påfyllingsinfrastruktur er uunnværlig. Alle disse fire aspektene er avgjørende.
En lastebil skal kunne laste
Det er imidlertid ingen bindende lovgivning for forutsetningene. Dette gjelder for industrien. Det er standarder og bøter. Hvis lastebiler slipper ut for mye, får produsentene bøter. Europeisk lovgivning for lade- og drivstoffpåfyllingsinfrastruktur (AFIR) er derimot helt uforpliktende for medlemslandene. Det er to ulike lovverk med ulik målgruppe, samtidig som de henger uløselig sammen. Det er ubrukelig. Hvis en transportør ikke kan lade eller fylle tilstrekkelig drivstoff, får avslag fra sin nettoperatør for nettforsterkning for private ladepunkter og den nåværende nettoverbelastningen vedvarer eller forverres i årene som kommer, så vil den rett og slett ikke kjøpe ZE-lastebiler. Da mister ikke produsentene lastebilene sine på belegningssteinene. Som et resultat overholder ikke produsentene gjeldende utslippstak og blir ilagt enorme bøter.
Sett derfor standarder for for eksempel lading og infrastruktur
Hvis Nederland vil realisere sine ambisjoner, må det jobbes like hardt på alle fire ledd. Tross alt er det allerede overbelastning av nett, det er allerede ikke mer plass på energinettet flere steder og regjeringen henger etter med å sette i stand lade- og drivstoffinfrastrukturen for lastebiler. RAI Association har derfor nylig argumentert for blant annet en raskere, smartere og tyngre utforming av energinettet for blant annet lastebiler.
– Det er bra at statssekretæren tar hensyn til de utfordringene som fortsatt er for å få til nullutslippstransport. Men det må en sterkere innsats til for å få orden på forutsetningene. Å bli enige om en standard og straffeklausul for for eksempel tilstrekkelig tilgang på hurtigladestasjoner og tilstrekkelig nettverkskapasitet sikrer riktig akselerasjon i det området.»
