Ved å gjøre et minimum av lade- og drivstoffinfrastruktur tilgjengelig over hele EU, vil forordningen sette en stopper for forbrukernes bekymringer om vanskeligheten med å lade eller fylle drivstoff på et kjøretøy.
Kommisjonen hilser den politiske avtalen som er oppnådd mellom Europaparlamentet og Rådet om å øke antallet offentlig tilgjengelige elektriske lade- og hydrogenstasjoner, spesielt langs de viktigste transportkorridorene og knutepunktene i EU. Dette er en banebrytende avtale som vil muliggjøre overgangen til nullutslippstransport og bidra til vårt mål om å redusere netto klimagassutslipp med minst 2030 % innen 55.
Den nye forskriften for utbygging av infrastruktur for alternativt brensel (AFIR) inneholder obligatoriske utbyggingsmål for infrastruktur for el-lading og hydrogenpåfylling for veisektoren, for landstrømforsyning i sjø- og innlandshavner og for strømforsyning for stasjonære fly. . Ved å gjøre et minimum av lade- og drivstoffinfrastruktur tilgjengelig over hele EU, vil forordningen slutte med forbrukernes bekymringer om vanskeligheten med å lade eller fylle drivstoff på et kjøretøy. AFIR baner også vei for en brukervennlig lade- og tankopplevelse, med full pristransparens, felles minimumsbetalingsalternativer og sammenhengende kundeinformasjon over hele EU.
Infrastruktur for veitransport, skipsfart og luftfart
De nye AFIR-reglene sikrer tilstrekkelig og brukervennlig infrastruktur for alternativt drivstoff til vei, skipsfart og luftfart. Dette muliggjør bruk av nullutslippskjøretøyer, spesielt hydrogendrevne elektriske og lette og tunge kjøretøyer, samt strømforsyning av fortøyde skip og stasjonære fly.
Konkret vil følgende hovedimplementeringsmål måtte nås i 2025 eller 2030:
- Ladeinfrastrukturen for person- og varebiler må vokse i samme takt som bruken av kjøretøy. For dette formål, for hver batteri-elbil registrert i en gitt medlemsstat, bør en effekt på 1,3 kW leveres av offentlig tilgjengelig ladeinfrastruktur. I tillegg skal det fra 2025 installeres hurtigladestasjoner på minst 60 kW hver 150. km langs det transeuropeiske transportnettet (TEN-T).
- Ladestasjoner for tunge kjøretøy med en minimumseffekt på 2025 kW bør installeres hver 60. km på TEN-T kjernenettet fra 350, og hver 2025. km fra 100 på det større omfattende TEN-T-nettverket, med full nettdekning til oppnås i 2030. I tillegg bør det installeres ladestasjoner på trygge og sikre parkeringsplasser for overnattingslading og i byknutepunkter for varebiler.
- Infrastruktur for drivstoffpåfylling av hydrogen som kan betjene både biler og lastebiler, bør rulles ut fra 2030 i alle urbane noder og hver 200. km langs TEN-T-kjernenettverket, og skape et tilstrekkelig tett nettverk til å tillate hydrogenkjøretøyer å reise over hele EU.
- Havner som ser minst 50 havnebesøk av store passasjerskip eller 100 havneanløp av containerskip, må sørge for landstrøm til slike skip innen 2030. Dette bidrar ikke bare til å redusere det miljømessige fotavtrykket til sjøtransport, men reduserer også lokal luftforurensning i havneområder betydelig.
- Flyplasser må levere strøm til stasjonære fly ved alle kontaktstasjoner (gates) innen 2025 og ved alle eksterne standplasser (outfield-posisjoner) innen 2030.
- Operatører av elektrisk lade- og hydrogen fyllestasjonsskal sikre full pristransparens, tilby en felles ad hoc betalingsmåte som debet- eller kredittkort og gjøre relevant data tilgjengelig elektronisk, for eksempel på lokasjon, slik at kunden er fullt informert.
Neste skritt
Den politiske avtalen som ble oppnådd denne uken skal nå formelt vedtas. Når denne prosessen er fullført av Europaparlamentet og rådet, vil de nye reglene bli publisert i Den europeiske unions offisielle tidsskrift og tre i kraft etter en overgangsperiode på seks måneder.
bakgrunn
Det europeiske Grønn avtale er EUs langsiktige vekststrategi for å gjøre EU klimanøytralt innen 2050. For å nå dette målet, må EU redusere sine utslipp med minst 2030 % innen 55 sammenlignet med nivåene i 1990. Denne ukens avtale er nok et viktig skritt i vedtakelsen av lovpakken «Fit for 55» fra Kommisjonen for å levere den grønne europeiske Avtale. Den følger andre nylige avtaler, sist om bærekraftig drivstoff for skipsfart, sa EU-kommisjonen.
