Fra sterk støtte i Representantenes hus til uventet avvisning i Senatet, reagerer interessegrupper og eksperter.
Ikke helt uventet har Senatet satt en stopper for det mye omtalte lovforslaget «Jobb der du vil», som var ment å gi ansatte mer fleksibilitet i valg av arbeidssted. Selv om forslaget ble vedtatt av Representantenes hus med et overveldende flertall på 125 stemmer, ble det ikke favorisert av Senatet.
Under en tidligere debatt syntes de fleste grupper å støtte forslaget, men det ble tatt forbehold om behovet for en slik lov. Diskusjonene dreide seg i hovedsak om den økte administrative byrden dette vil påføre arbeidsgiverne, et punkt som særlig ble tatt opp av arbeidsgiverorganisasjonen VNO-NCW. Ifølge dem har mange bedrifter allerede gjort frivillige avtaler om å jobbe hjemmefra, noe som vil redusere behovet for lovgivning på området.
Den politiske dynamikken i Senatet viste seg å være vesentlig annerledes enn i Representantenes hus. Partier som BBB, VVD, JA21 og SGP, som stemte for lovforslaget i Representantenes hus, har nå vendt seg mot det. BBB-senatmedlem Robert van Gasteren og VVD-senator Cees van de Sanden uttalte seg begge mot den "unødvendige" reguleringsbyrden og uttalte at markedet bedre kunne regulere disse spørsmålene gjennom kollektive arbeidsavtaler.
En undersøkelse fra Kantar Public viste at nesten halvparten av de ansatte må forholde seg til trafikken tirsdager og torsdager, mens fire av ti ansatte ikke er knyttet til en fysisk arbeidsplass. Det skapte blandede reaksjoner. Ifølge Maarten Neeskens, Accelerator Mobility Transition, vil arbeid hjemmefra ikke bare redusere trafikkork, men er også mer kostnadseffektivt enn andre løsninger som å legge ekstra asfalt.
Motstanden kom hovedsakelig fra interessegrupper. Stiftelsen for yrkesaktive foreldre uttrykte skuffelse over vedtaket. Direktør Marjet Winsemius uttalte at loven ville gjøre arbeidsgiverne mindre mektige, et standpunkt som også ble støttet av fagforeningen FNV. Nestleder Kitty Jong i FNV beskrev til og med resultatet som «kynisk valgpolitikk».
Det er tydelig at senatet ikke bare ønsket å ignorere de potensielt vidtrekkende konsekvensene av den foreslåtte lov om arbeid hjemmefra. Til tross for de varierte og noen ganger brennende meningene, er hjemmearbeid fortsatt et tema som arbeidsgivere og arbeidstakere må takle sammen, innenfor rammen av eksisterende lovgivning og tilhørende omsorgsplikter.
Kompleksiteten i diskusjonen om å jobbe hjemmefra avdekket: fra trafikkork til rollen som arbeidsgivere og arbeidstakere.
Avvisningen av lovforslaget i Senatet markerer et slående skifte i den politiske og sosiale debatten rundt å jobbe hjemmefra. Mens lovforslaget, et initiativ fra GroenLinks og D66, i utgangspunktet så ut til å ha bred støtte, ble den politiske arenaen til Senatet til slutt slagmarken for grunnleggende uenigheter.
trafikkork problem
Denne avgjørelsen har også implikasjoner for det nederlandske trafikkorkproblemet, som ifølge ANWB er verre i år enn før koronatiden. Spesielt tungt trafikkerte ruter inkluderer A12 mellom den tyske grensen og Arnhem, og A27 fra Utrecht til Breda. Maarten Neeskens, involvert i mobilitetsovergang, påpekte viktigheten av å jobbe hjemmefra som et bærekraftig alternativ til tradisjonell pendling. Koronakrisen fungerte tidligere som en "prøveplass", som han sa viste at det å jobbe hjemmefra faktisk kan bidra til å redusere trafikkpresset.
I mellomtiden er det mange bedrifter som gjør egne avtaler for å redusere trafikkpresset, som å unngå fysiske møter før klokken 10.00 eller lage timeplaner der hele lag kun møtes på bestemte dager. Dette reiser spørsmålet om formell lovgivning faktisk er nødvendig, eller om markedet er i stand til å regulere seg selv uten statlig inngripen.
aktsomhetsplikt
Arbeidsgivers omsorgsplikt er fortsatt gjeldende, også når de jobber hjemmefra. Arbeidsgiver skal sørge for gode og trygge arbeidsforhold, et ansvar som allerede er nedfelt i gjeldende lovverk. Ansatte oppfordres til proaktivt å diskutere med sine arbeidsgivere om de ønsker tilpasninger av arbeidsplassen eller arbeidsforholdene.
Alt dette fører til en kompleks diskusjon med mange involverte parter. Fra regjeringen og politiske partier til arbeidsgivere og interessegrupper; De har alle sin egen visjon om den beste balansen mellom fleksibilitet og regulering. Selv om lovforslaget ikke ble vedtatt, har temaet arbeid hjemmefra utvilsomt ikke forsvunnet fra den politiske og sosiale dagsorden.
