Reduksjonen på 3 prosent i antall biler indikerer en beskjeden påvirkning, men den reiser også spørsmål om de mest effektive metodene for å styre trafikkstrømmene og forbedre urbane levedyktighet.
I et forsøk på å redusere trafikken i Amsterdam sentrum, gjennomførte Amsterdam kommune en eksperimentell «kutt» i Weesperstraat i fjor sommer. Målet med denne midlertidige stengingen, som varte i seks uker, var å undersøke trafikkflyten i hjertet av byen og oppmuntre til alternative ruter og transportformer.
Fra det siste publisert evaluering viser at antall biler i hele byen har gått ned med kun 3 prosent. Dette resultatet reiser spørsmål om effektiviteten av slike drastiske tiltak.
"Vi har lært mye av forsøket på Weesperstraat. Om trafikk, luftkvalitet, støy, persepsjon i nabolaget og effekter på ulike målgrupper. Og at vi må involvere byen enda mer i denne typen tiltak."
Under rettssaken kjørte 18 prosent færre biler i området. Det ble også roligere i resten av Amsterdam; det var 11.000 3 færre biler enn normalt (2 prosent). Trafikkflyten i byen ble forbedret med XNUMX prosent. Stengingene ga i hovedsak en nedgang i trafikken som ikke hadde mål i prøveområdet. Og det var nettopp intensjonen.
forstyrrelser
"Kuttet" i Weesperstraat og de omkringliggende veiene forårsaket betydelige forstyrrelser, spesielt for taxinæringen og nødetatene, men også for lokale innbyggere og gründere som klaget over dårlig tilgjengelighet. Til tross for målet om å forbedre trafikksikkerheten og gjøre byen mer levelig, forble antallet trafikkulykker det samme.
Nå som et hardt snitt definitivt ikke blir fulgt opp, er spørsmålet hvordan et 'mykere snitt' skal se ut.
Rådmann Melanie van der Horst, som er ansvarlig for trafikkpolitikken i byen, erkjente at pilotperioden var utfordrende for nødetatene. Kjøretidene til og gjennom pilotområdet var lengre, med ambulansereiser som i gjennomsnitt tok 15 sekunder lengre og brannvesenet 35 sekunder lengre. Dessuten fungerte ikke alltid systemet som tillot nødetater gjennom barrierer via spesielle "transpondere".
Til tross for kritikk og blandede resultater av rettssaken, bestemte kommunen, med Van der Horst i spissen, seg for å ikke avslutte rettssaken for tidlig. Rådmannen konkluderte til slutt med at en permanent "hard cut" på Weesperstraat ikke er en ønskelig løsning på trafikkproblemene i Amsterdam. Evalueringen understreket også viktigheten av bedre kommunikasjon og samråd med beboere og andre interessenter i fremtidige trafikkinngrep.
