Økende mistillit til kinesisk teknologi, spesielt innenfor EU, er et tema som i økende grad dukker opp i samtaler om nasjonal sikkerhet og teknologiavhengighet.
Et nylig eksempel på dette er uttalelsen fra MEP Bart Groothuis (VVD), som uttrykte alvorlige forbehold mot bruken av kinesiske biler av europeiske tjenestemenn og ledere. «Peter Wennink kan ikke kjøre en kinesisk bil. Hvis han kobler til telefonen, lytter Kina," advarte Groothuis. Kommentaren, gitt under en diskusjon om cybersikkerhet i Brussel, fremhever økende bekymring for hvordan teknologi kan brukes som et verktøy for internasjonal spionasje.
Disse bekymringene er ikke ubegrunnede. Nylige hendelser og undersøkelser indikerer et mønster der kinesiske teknologier kan inneholde bakdører som kan gi tilgang til sensitiv informasjon. Denne risikoen anses som uakseptabel, spesielt for personer i nøkkelposisjoner som statsråder eller ledende næringslivsledere som Wennink.
kritisk blikk
Groothuis, som er kjent for sin kritiske tilnærming til cybersikkerhet, fremhevet også den bredere risikoen for cyberangrep som kan ramme viktig infrastruktur som energi-, gass- og vanndistribusjonssystemer. «Våre egne vitale systemer er også alvorlig truet av nettkriminalitet", la han til, med en klar referanse til behovet for forbedrede sikkerhetstiltak i disse sektorene.
Diskusjonen rundt cybersikkerhet strekker seg til Kinas utdanningsinstitusjoner, som sies å trene noen av de beste hackerne. Dette øker behovet for at europeiske institusjoner skal styrke sin sikkerhet, spesielt i sektorer som tilbyr viktige tjenester som sykehus. "Hvis du leverer viktige tjenester til samfunnet, må du gjøre mer for å sikre infrastrukturen din," sier Groothuis.
I en bredere sammenheng foreslo EU-kommisjonen Net Zero Industry Act (NZIA) forrige måned, som en del av Green Deal Industrial Plan. Denne lovgivningen er utformet for å posisjonere europeisk industri for de grønne og digitale overgangene. NZIA fokuserer spesifikt på å akselerere lisensieringsprosedyrer for selskaper som ønsker å investere i teknologier som bidrar til netto-nullutslipp. Denne prosessen, ofte sett på som en flaskehals for rask industriell utvikling, blir strømlinjeformet for å akselerere innovasjon uten å kompromittere EUs strenge miljø- og sikkerhetsstandarder.
egen industri
Med et spesielt fokus på drivstoff, elektrifisering og batteriteknologier, understreket Groothuis viktigheten av å gjenvinne industriell kapasitet i Europa og redusere avhengigheten av ikke-europeiske teknologier. "Vi må bringe den industrien tilbake og gjøre det selv igjen," erklærte han, og refererte til et Europa som er selvforsynt og gir tillatelser raskere.
Spørsmålet om anskaffelser viser kompleksiteten i denne prosessen i EU, med regjeringer som ofte sliter med strenge europeiske regler og prosedyrer. Dette er en del av den bredere debatten om hvordan Europa kan styrke sin teknologiske suverenitet uten å undergrave effektiviteten til sine markeder.
