Kommunene innfører nå et eget opplegg for elever som ikke kan gå selvstendig på skolen eller som bor langt unna.
I motsetning til hva mange tror, er ikke kommunene forpliktet til å ta barn til spesialundervisning med minibusser. Transport er dyrt og kommunen har den juridiske oppgaven å finansiere billigst mulig transport. Noen barn kan lett gå på en annen måte på skolen og flere og flere kommuner undersøker mulighetene for å oppmuntre barn til å bli mer selvstendige slik at de kan reise til skolen selv.
Ikke bare ser vi på mulighetene for å bruke kollektivtransport, men elsykler er også stadig mer populære for å gjøre selvstendighet enda mer attraktivt. Samtidig er Amersfoort og Oldenzaal, som pionerer i å se på andre transportformer sammen med foreldrene, eksempler for mange ansvarlige i andre kommuner.
finansiering
Kommunene har siden 1987 hatt økonomisk ansvar for å skaffe midler til elevskyss og mottar ressurser til dette fra kommunekassen. Siden den gang har den hatt lovpålagt plikt, om enn innenfor kriterier, å gi kompensasjon for passende skyss til nærmeste tilgjengelige skole som er i tråd med livssynet til foreldrene og/eller eleven.
Sårbare barn tilbringer noen ganger timer i en varebil på vei til og fra skolen, og etterlater dem overstimulerte og slitne i timen.
Først nylig, delvis på grunn av den negative publisiteten i pressen, oppmerksomheten i Representantenes hus og rådene fra den ansvarlige ministeren for grunnskole og videregående opplæring Dennis Wiersma, har det kommet en erkjennelse at rekkefølgen av muligheter ofte ignoreres for å ta barn til skolen på en skreddersydd måte.
tillit
Studenttransport i Nederland har vært under press for lenge på grunn av stor bemanningsmangel i taxisektoren. For mange elever kom for sent til skolen og foreldrene kunne ikke lenger tillit på transportørene, som igjen la skylden tilbake på kommunene i en rekke saker.
Foreldre er oftest misfornøyde med reisetiden, sjåførbytte, folkemengder i varebilen og kvaliteten på sjåføren. Andre forhold nevnes som: endring av ruter, manglende kommunikasjon, varebiler som kommer for sent, feil i planleggingen, problemer med bruk av påstigningsholdeplass og manglende veiledning i minibussen.
Å lete etter alternativer for kommunene er ingen enkel jobb, men det vil koste drosjesektoren penger, spesielt innenfor målgruppetransport. Anbud kan se annerledes ut i fremtiden, og tilpasset transport er ikke så selvfølge som taxitransport.
Hva som er egnet transport er ikke definert ved lov og må utredes per elev. De vanlige refusjonene er sykkelkilometergodtgjørelse for eleven og om veileder eller ikke, godtgjørelse for bruk av kollektivtransport for eleven og om veileder, godtgjørelse for kombinert eller tilpasset drosjetransport og godtgjørelse for bruken. av egen bil til foreldre/foresatte.
transport på sykkel
Kommunen sjekker først om eleven kan gå til skolen på sykkel selvstendig eller eventuelt under tilsyn. Eleven kan da ha rett til sykkelgodtgjørelse. Ved behov for veiledning er det forelderen som er ansvarlig for det. Dersom kommunen mener det er nødvendig med veiledning, utbetales det sykkelgodtgjørelse for både elev og veileder.
offentlig transport
Dersom eleven ikke kan gå til skolen på sykkel, vil kommunen sjekke om eleven kan reise kollektivt. Også her, dersom tilsyn er nødvendig, gis det også refusjon for kostnadene ved reise med kollektivtransport av veileder.
tilpasset transport
Elever kan i en rekke tilfeller ikke gå til skolen med sykkel eller kollektivtransport. Da ordner kommunen tilrettelagt transport. Eleven blir deretter kjørt til skolen med taxi eller varebil. Forelderen sørger for at barnet er klart i tide når det hentes og at noen er tilstede på hentestedet eller hjemme når barnet leveres tilbake.
egen transport/transportgodtgjørelse
Dersom det er rett til skysstilbud, kan styret la foresatte(e) selv transportere eleven eller få denne transportert. Transportkostnadene vil da bli refundert av kommunen. Dette under forutsetning av at dette er billigere enn den transporten som kan gis med hjemmel i forskriften (kollektiv eller tilrettelagt transport), eller at andre transporttilbud ikke er tilgjengelige eller egnede. Det siste betyr at disse transportformene ikke med rimelighet kan forventes av eleven, av hensyn til dennes funksjonshemming. Dette må underbygges av forelder(e) med objektive data fra sakkyndige.
