Utskriftsvennlig, PDF og e-post
Pitane bilde

At retten bestemmer seg for å konsultere Høyesterett understreker også presedensen denne saken kan ha.

Retten i Amsterdam har avsagt dom i saken anlagt av fagforeningen FNV mot Uber. Den midlertidige kjennelsen ser ut til å være gunstig for fagforeningen, der retten implisitt ser Uber mer som en arbeidsgiver enn som en enkel plattform for selvstendig næringsdrivende. Saken er imidlertid langt fra avgjort; retten vil be Høyesterett om råd, særlig når det gjelder det komplekse spørsmålet om sjåfører som også jobber for andre skal anses som arbeidstakere eller selvstendig næringsdrivende.

Zakaria Boufangacha, nestleder i FNV, var moderat optimistisk om utviklingen. Retten ser i stor grad ut til å gi fagforeningen medhold, men det tas likevel et skritt for å konsultere Høyesterett. Boufangacha uttrykte sin frustrasjon over forsinkelsen dette vil medføre, da dette vil gjøre det mulig for Uber å opprettholde sin nåværende forretningsmodell, som FNV ser på som en «narrekonstruksjon», lenger.

(Teksten fortsetter under bildet)

Fagforbundet FNV, som i årevis har kjempet mot det de anser som ulovlige arbeidsforhold i gig-økonomien, ser ut til å ha lyktes med å presentere et sterkt argument mot Ubers nåværende forretningsmodell.

Uber er involvert i juridiske tvister over hele verden om sjåførenes status. Ifølge Boufangacha vinner selskapet sjelden disse sakene og holder seg vanligvis til sin forretningsmodell på bekostning av sjåførene. Han ba derfor regjeringen håndheve det han anser som falsk selvstendig næringsvirksomhet.

Retten tok spesifikt opp to sentrale spørsmål: Har Uber-sjåfører en arbeidskontrakt, og gjelder Taxi-tariffavtalen? Selv om noen sjåfører jobber som selvstendig næringsdrivende i tillegg til arbeidet for Uber, uttaler retten at det ville være «svært uønsket» om dette eksterne arbeidet skulle påvirke beskyttelsen som nederlandsk arbeidslov gir.

Les også  Uber i et hjørne: anklager for bedriftsspionasje i Australia

Amrit Sewgobind, FNV-plattformarbeidsdirektør, understreket den avgjørende rollen som sjåfører spiller i denne juridiske prosessen. Det var de som tok initiativet til å ta tak i situasjonen deres, og ved å melde seg inn i fagforeningen kunne de starte den juridiske kampen mot en stor plattform som Uber. Selv om saken blir forsinket, er Sewgobind sikker på at de til slutt vil komme på topp.

Uber-svar: «Vi har nettopp mottatt den midlertidige kjennelsen fra lagmannsretten. Selv om ingen endelig uttalelse har blitt delt, er vi positive. Lagmannsretten anerkjenner sjåførenes entreprenørskap. De skriver bokstavelig talt: "Basert på informasjonen som er gjort tilgjengelig for retten av partene, tar retten hensyn til at en betydelig del av sjåførene er entreprenørskap." Vi forventer at rettssaken vil vare i minst ett år til. Vi beklager at dette betyr at det vil være usikkerhet for deg i lang tid. I dag endres ingenting. Uber-appen forblir aktiv i Nederland, og du kan fortsette å bruke appen slik du er vant til. Vi forstår at du kan ha spørsmål om dette. Selv om vi ikke har alle svarene ennå, kan du sende en e-post med spørsmål eller kommentarer til question@uber.com. Vi vil holde deg informert. Uber-teamet"

Deliveroo kjennelse

Den siste utviklingen i søksmål mellom FNV og Uber blitt enda mer kompleks og presserende i lys av Deliveroo-dommen fra Høyesterett 24. mars 2023. I den kjennelsen ble det utarbeidet ulike kriterier for å avgjøre om det foreligger en arbeidsavtale, inkludert entreprenørskap til arbeideren. Retten i Amsterdam ønsker nå å vite fra Høyesterett hvordan akkurat dette kriteriet skal tolkes. En streng tolkning av Deliveroo-dommen kan innebære at to Uber-sjåfører som utfører identisk arbeid kan vurderes ulikt basert på deres entreprenørskap, noe som kan forårsake mye usikkerhet og mulig urettferdighet.

Les også  Høyesterett: TUI må bøye seg for FNV i tariffkamp

I tillegg til spørsmålet om entreprenørskap er det også et saksbehandlingsspørsmål som retten ønsker å fremme for Høyesterett. FNV baserer sin påstand om at alle Uber-sjåfører må anses som arbeidstakere og derfor faller inn under Taxi-tariffavtalen, med lov om å erklære bestemmelser i tariffavtaler alminnelig bindende og uforpliktende (AVV-loven). Retten spør seg nå om denne spesifikke loven er det riktige rettslige virkemiddelet for et slikt krav, eller om FNV burde ha fulgt de alminnelige lovbestemmelsene for å iverksette et kollektivt søksmål.

Grunnen til at retten stiller disse såkalte foreløpige spørsmålene er den brede sosiale og rettslige konsekvensen som svarene kan ha. Utfallet av denne saken vil sannsynligvis ha implikasjoner ikke bare for Uber og dets sjåfører, men også for andre forhold knyttet til arten av ansettelsesforhold i spilleøkonomien og prosedyrene som må følges. Uber, sjåførene og FNV vil få anledning til å komme med innspill til utformingen av disse spørsmålene frem til 14. november 2023, hvoretter retten vil definitivt avgjøre hvilke spørsmål som skal stilles til Høyesterett.

Relaterte artikler:
Zwolle