Transportfattigdom er ofte sammenvevd med andre former for fattigdom, som inntektsfattigdom og boligfattigdom.
Selv om det er overbrukt, er ikke ordet "transportfattigdom" hype og refererer til et alvorlig problem som kan påvirke mennesker på forskjellige måter. Mange anlegg i landlige områder er ikke eller knapt tilgjengelig med offentlig transport. Ifølge Sander Franse, teamleder for team Metropool ved Trafikk- og romavdelingen, legger «ikke lønnsomt nok» skylden på de som ikke bruker kollektivtransport eller på reisende som reiser for lite.
I en tid hvor vi trenger kollektivtransport mer for å bekjempe transportfattigdom, takle klimaproblemet og gi plass på veiene og i byene, fører politiske valg til mer transportfattigdom. I tillegg kan måten regjeringer forvalter investeringer i transport også påvirke transportfattigdom. Når regjeringen bestemmer seg for å investere i dyrere transportalternativer, som tog eller T-banelinjer, fremfor billigere alternativer som busser, kan dette føre til ulikhet i tilgang til transport, noe som kan føre til transportfattigdom for lavinntektsfolk.
Innskrenkning av kollektivtransporten fortsetter, for eksempel ved provinsrådsvalget onsdag 15. mars 2023.
Regjeringene bør vurdere den potensielle effekten av deres transportvalg på tilgang til transport for ulike befolkninger og utvikle politikk for å forhindre eller redusere transportfattigdom. Dersom en regjering bestemmer seg for å kutte i kollektivtransporten, kan dette føre til økte reisekostnader og færre tjenester, noe som kan føre til at noen ikke kan gå på jobb eller gjøre andre viktige aktiviteter.
Dette kan føre til transportfattigdom for personer med lav inntekt eller for personer som er avhengige av offentlig transport for sine daglige reiser. Det er viktig å understreke at beslutningen om å stenge en busslinje ofte kan få store konsekvenser for de som er avhengige av denne linjen for sine daglige reiser. Disse beslutningene må tas med forsiktighet og det må tas hensyn til mulige konsekvenser for fellesskapet.
kutt
I mange tilfeller kan regjeringen eller fylket ha ansvar for å administrere offentlig transport, inkludert busslinjer. I dette tilfellet kan de bestemme seg for å få en busslinje til å forsvinne som en del av en spareplan eller som følge av endrede demografiske eller økonomiske forhold i et område. Regjeringen kan for eksempel beslutte å få en busslinje til å forsvinne dersom den ikke brukes nok, eller hvis kostnadene ved vedlikehold av busslinjen er for høye.
I andre tilfeller kan et privat selskap stå for driften av en busslinje. I dette tilfellet kan selskapet bestemme seg for å stenge en busslinje dersom det ikke er lønnsomt eller dersom kostnadene ved vedlikehold av busslinjen er for høye. Transportøren får ofte tilskudd fra provinsen til dette. Hvert år kommer transportøren med et forslag til hvor mange busser de kan kjøre for det beløpet. Provinsregjeringen vurderer forslaget og tar til slutt den endelige beslutningen om hvorvidt en linje skal slettes.
Provinsstater
Å løse transportfattigdom er en kompleks oppgave. Under fylkestingsvalget må vi derfor tenke nøye gjennom våre politiske valg. Det er en sak som krever oppmerksomhet på ulike nivåer, fra nasjonale og lokale myndigheter til enkeltsamfunn og organisasjoner.
Det er også viktig å erkjenne at transportfattigdom ofte er sammenvevd med andre former for fattigdom, som inntektsfattigdom og boligfattigdom. Så for å bidra til å løse transportfattigdom på lang sikt er det viktig å også jobbe for å takle disse andre formene for fattigdom. Generelt er det viktig å erkjenne at å løse transportfattigdom er en kompleks oppgave som krever at ulike politiske partier jobber sammen for å utvikle bærekraftige løsninger. Dette kan for eksempel gjøres ved å utvikle politikk for å redusere transportkostnadene for personer med lav inntekt.
Provinsrådsvalg avholdes en gang hvert fjerde år, med medlemmer valgt direkte av de stemmeberettigede innbyggerne i provinsen. Provinsrådet er folkets representanter i provinsen. De bestemmer provinsens politikk på de viktigste punktene, og overvåker Provincial Executive. Stillingen som varamann er sammenlignbar med en rådmann i kommunestyret.
