Mens det vallonske parlamentet ønsker Uber og lignende tjenester velkommen, er det bekymringer om rettferdig konkurranse og fremtiden til sosial transport.
Tilgangen til plattformer som Uber, Bolt og Heetch til vallonske veier er et faktum. Det vallonske parlamentet ga grønt lys til et dekret som restrukturerer drosjemarkedet i regionen. Tiltaket er en del av en bredere satsing for å gjøre drosjetilbudet mer moderne, fleksibelt og omfattende. Men mens noen hilser ankomsten av disse tjenestene velkommen, stiller andre spørsmål ved virkningen på tradisjonelle taxiselskaper.
Philippe Henry, den vallonske mobilitetsministeren fra Ecolo-partiet, ønsket reformen velkommen som et viktig skritt fremover. Under stortingsdebattene la han vekt på den lange politiske prosessen og omfattende høringen som gikk forut for vedtaket. Henry forsikret at denne reformen vil gi forbrukerne flere valgmuligheter og modernitet, men indikerte også at det vil bli iverksatt tiltak for å forhindre en total deregulering av sektoren. For ham er drosjetjenester et "ekstra ledd i intermodalitet", en måte å kombinere ulike transportformer på én tur
Der Uber vinner, taper arbeiderklassen», sa parlamentariker på venstresiden Laszlo Schonbrodt.
"Tiltak vil bli innført for å forhindre deregulering av sektoren," la han til, uten å overbevise PTB som fordømte "uberiseringen av samfunnet." Likevel var ikke alle i parlamentet like entusiastiske. PTB (Party of Labour of Belgium) var det eneste partiet som avsto fra å stemme, med kritikk om at dekretet ennå ikke er tilstrekkelig gjennomtenkt. Laszlo Schönbrodt, en PTB-lovgiver, ba uten hell om ytterligere høringer. Han uttalte at siden reformen ikke vil gjelde før til våren, er det tilstrekkelig med tid til å organisere slike høringer.
hær av kontrollører
Opposisjonen reiste også spørsmål om gjennomførbarheten av den varslede tariffreguleringen. Jean-Luc Crucke fra Engagés-partiet lurte høyt hvordan regjeringen forventet å oppnå dette uten en "hær av inspektører". Den nye forskriften krever at både stasjonsdrosjer (som bruker taximeter) og gatedrosjer (som utelukkende kjører via elektronisk plattform) skal ha tilsvarende løyvekrav og kompetansebevis for sjåfører. Sosial transport til reduserte takster, organisert av kommuner eller ideelle organisasjoner, opprettholdes også. I tillegg er det planer om å gjøre takstinformasjon mer oversiktlig og å etablere et klagebehandlingssystem.
Men til tross for disse trinnene, gjenstår det spørsmål, spesielt om virkningen på tradisjonelle taxiselskaper. Selv om det nye dekretet lover like konkurransevilkår i prinsippet, er det bekymring for at tradisjonelle drosjetjenester vil tape i konkurransen med sine mer teknologisk avanserte rivaler. Spørsmålet nå er hvordan disse tradisjonelle aktørene vil tilpasse seg et marked som er i rask endring og hvor forbrukernes preferanser i økende grad retter seg mot digitale løsninger.
Pierre Steenbergen, generalsekretær i Landssammenslutningen av drosjeselskaper (GTL), la vite at han ennå ikke er sikker på om det vil bringe sjokkerende endringer og argumenterer for at alle plattformer opererer mer i store europeiske byer. Kanskje vil ikke dette endre det lokale markedet i det svært omfattende Vallonia. Selv om denne utviklingen ved første øyekast kan sees på som en gevinst for forbrukere, spesielt yngre generasjoner som er forelsket i den digitale opplevelsen, kan ikke implikasjonene for sysselsettingen og den tradisjonelle taxinæringen ignoreres.
Det er ingen hemmelighet at introduksjonen av disse plattformene i andre regioner, inkludert Brussel, allerede har ført til revolusjoner i transportsektoren. De eksisterende drosjeselskapene frykter tap av omsetning og mulig tap av arbeidsplasser, til tross for dekretets forsøk på å lage sammenlignbare regler og løyvekrav for alle parter. Et aspekt som ikke bør overses er lokale kommuners og ideelle organisasjoners rolle i å tilby sosial transport til reduserte priser. Disse tjenestene er ofte ment for de mest trengende innbyggerne, og det nye dekretet garanterer håndhevelsen av dem. Likevel gjenstår det å se hvordan disse mer sosiale transportformene vil holde seg i et mer konkurranseutsatt marked.
regulering
Spørsmålet om tarifftransparens og regulering er også et diskusjonspunkt. Mens det vallonske parlamentets dekret inkluderer planer om å gjøre tariffer klarere og mer gjennomsiktige, er det fortsatt uklart hvordan disse skal implementeres og håndheves i praksis. Engagés-partiets tvil om behovet for en "hær av kontrollører" for å overvåke tariffstrukturer avslører en potensiell utfordring for effektiv implementering av de nye reglene.
Kort sagt er reformen av drosjemarkedet i Vallonia en kompleks oppgave med både vinnere og tapere. Selv om målet med dekretet er å bringe modernitet og fleksibilitet til sektoren, reiser det også legitime spørsmål om bærekraften og rettferdigheten til disse endringene. Som ofte er tilfellet med teknologisk innovasjon, er spørsmålet hvordan samfunnet som helhet kan dra nytte av det, uten at enkelte grupper eller sektorer blir uforholdsmessig dårligere. De kommende månedene blir derfor avgjørende for å se hvordan reformen slår ut og om løftene om et bedre, mer inkluderende og rettferdig drosjemarked faktisk innfris.
