Amsterdam ønsker å endre taxiverdenen slik at sjåførene tjener mer selv. Lokale initiativ må gi en motvekt til internasjonale giganter, mener noen rådmenn.
Kommunalsjefen og rådmann Sofyan Mbarki (PVDA) ser på restrukturering av taxisektoren i Amsterdam, inspirert av modellen med taxikooperativer som ble brukt i New York. Denne planen er foreslått som et svar på utfordringene dagens plattformøkonomi står overfor, hvor balansen mellom ansattes interesser og overskuddet til store selskaper virker ute av balanse. Kirken går investere i et samvirke der ansatte kan opprette egen drosjetjeneste.
Amsterdam-rådet, ledet av Alderman for Economic Affairs, har annonsert ambisiøse planer for å stimulere den lokale økonomien med et budsjett på 23 millioner euro. Amsterdam taxisjåfører, akkurat som sine New York-kolleger, ville ha muligheten til å bli direktører og aksjonærer i sitt eget kooperativ. Denne ideen har imidlertid ingen resonans eller forståelse blant noen innenfor lokalsamfunnet, som f.eks Walter Ploos van Amstel, som fremhever eksistensen av det nåværende kooperativet, TCA, og stiller spørsmål ved nytten og finansieringen av en ny, sammenlignbar struktur.
"Det er en overraskende nyhet. De TaxiCentrale Amsterdams (TCA) er det største taxikooperativet i Amsterdam med 800+ medlemmer, et internt styre med aktive drosjesjåfører, som har overvunnet koronaårene med stort engasjement. Mer enn 90 % av taxiinntektene genereres av sjåførene selv. Så hva mer trengs? Hvorfor vil rådet gripe inn i drosjemarkedet ved å subsidiere en konkurrent til de eksisterende lokale drosjesamvirkene? Det er ikke nevnt noe sted i taxipolitikken, sier Walther Ploos van Amstel.
"Hvis du betaler tretti euro for en Uber-tur, går ti euro av det til Saudi-Arabia, Morgan Stanley og andre Uber-aksjonærer. Uber trekker disse ti euroene fra byen. Det er en tredjedel av taxisjåførens omsetning, som gjør jobben , finansierer bilen og tar seg av papirer, forsikringer, vedlikehold, kurs og de til tider vanskelige kundene."
Utover taxisektoren ønsker rådet å fremme samarbeidsbedrifter på tvers av et bredt spekter av sektorer. PvdA, GroenLinks og D66 ønsker å tiltrekke seg mer kraft til lokale gründere. Teun Gautier, tilknyttet mener Coop, ser drosjesatsingen som et utgangspunkt for en bredere bevegelse mot andelshaverskap på ulike områder, inkludert budtjenester og boliger.
Gautier, en gang direktør for Groene Amsterdammer, understreker fordelene med kooperativer, som større kontroll og verdioppbevaring i lokalsamfunnet, i motsetning til den nåværende trenden med inntekter som strømmer til utenlandske investorer. Han forsvarer prinsippet om at kooperativer driver til fordel for medlemmene og ikke først og fremst for profitt, et prinsipp som også brukes på sosiale institusjoner som fotballklubber.
Presset for kooperativer er ikke bare et økonomisk spørsmål, men også et spørsmål om dataeierskap og personvern, en økende bekymring blant forbrukere. I tråd med denne visjonen ønsker MeentCoop å gjenvinne kontroll over data og sende et sterkt signal til plattformøkonomien, som de mener bidrar for lite til den lokale økonomien.
Spørsmålet om kommunen skal engasjere seg i slike økonomiske initiativ er fortsatt et diskusjonspunkt i den offentlige debatten.
Presset for kooperativer er ikke bare et økonomisk spørsmål, men også et spørsmål om dataeierskap og personvern, en økende bekymring blant forbrukere.
Nei, Amsterdam selv vil ikke bli en risikokapitalist som vil gå inn på taximarkedet. Diskusjonen om statlig involvering i opprettelsen av samvirkeforetak med skattebetalernes penger er en kompleks og noen ganger kontroversiell sak. Kritikere mener at regjeringen ikke bør blande seg inn i markedssektorer der samarbeidsstrukturer allerede eksisterer, som Taxicentrale Amsterdam (TCA). De hevder at å bruke skattebetalernes penger til å skape en konkurrent for eksisterende samvirkeforetak ikke bare er unødvendig, men kan også skape urettferdig konkurranse.
forskrifter
Regjeringen blir ofte sett på som et regulerende og tilretteleggende organ som skal sikre like konkurransevilkår for bedriftene og ikke som en markedsaktør. Etablering av et samvirke med offentlige midler kan reise spørsmål om statens rolle og rettferdigheten til dens inngrep i det frie markedet. Noen eksperter hevder at slike handlinger kan vri konkurransen og påvirke markedskreftene, og sette eksisterende selskaper som opererer uten subsidier til en ulempe.
I tillegg kan etablering av et statlig støttet kooperativ føre til feilfordeling av ressurser, da disse ressursene også kan brukes til andre presserende bybehov, som utdanning eller infrastruktur. Ifølge noen kan skattebetalernes penger bedre brukes til å forbedre det generelle næringsklimaet ved for eksempel å redusere reguleringer, gi lån eller garantier til oppstartsbedrifter, eller forbedre byens digitale infrastruktur.
Til slutt kan vektleggingen av å bruke skattebetalernes penger til slike initiativer også endre oppfatningen av myndighetenes ansvar. Det kan føre til en situasjon hvor det offentlige blir sett på som å måtte løse problemer som kan løses bedre av privat sektor, noe som kan føre til større avhengighet av statlig inngripen og mindre gründerinitiativ.
