Etter negativ dom fra tingretten tok retten FNV sitt krav til følge og påla TUI å anerkjenne FNV som forhandlingspartner.
Høyesterett har slått fast at rettens avgjørelse, som sier at TUI ikke kan nekte å forhandle med FNV om en tariffavtale for kabinansatte, opprettholdes. Denne kjennelsen markerer et viktig øyeblikk i nederlandsk arbeidsrettsvitenskap og understreker kompleksiteten i forhandlinger om kollektive ansettelsesforhold.
Saken startet da FNV henvendte seg til TUI med anmodning om å forhandle de primære ansettelsesvilkårene til kabinpersonalet. TUI avslo, og argumenterte for at de allerede førte forhandlinger med sitt eget bedriftsutvalg (OR), som hadde fått ytterligere fullmakter til å bestemme disse forholdene. Fagforbundet lot det imidlertid ikke ligge og gikk til retten.
Den første kjennelsen fra tingrettsdommeren gikk mot FNV, men ved anke ble forbundet gitt medhold av retten. TUI besluttet deretter å anke i kassasjon til Høyesterett. Det sentrale rettsspørsmålet var om arbeidsgiver har plikt til å forhandle kollektive arbeidsforhold med en fagforening.
Høyesterett bekreftet at en arbeidsgiver i utgangspunktet selv kan bestemme om og med hvem det forhandles om kollektive ansettelsesvilkår. Likevel kan det være sosialt uforsiktig og derfor ulovlig å ekskludere en fagforening som er tilstrekkelig representativ fra forhandlinger. Viktig i denne vurderingen er fagforeningens representativitet og kompetanse, betydningen av uavhengige forhandlinger og støtte blant ansatte til dagens forhandlingsmetode.
Rettens avgjørelse om at TUI må forhandle frem en tariffavtale med FNV-fagforeningen for sine kabinansatte står fast. Det har Høyesterett slått fast.
I tilfellet TUI slo retten fast at TUIs nektelse av å forhandle med FNV ikke var berettiget, gitt fagforeningens representativitet og viktigheten av selvstendig forhandlede ansettelsesvilkår. Høyesterett sluttet seg til denne interesseavveiningen, som stadfestet rettens kjennelse.
Kassasjonsadvokat Marieke van der Keur, som handlet på vegne av FNV, understreket viktigheten av denne kjennelsen for anerkjennelse av fagforeninger i forhandlinger om ansettelsesvilkår. Saken understreker viktigheten av en balansert representasjon av ansattes interesser, spesielt i sektorer hvor ansettelsesforhold har direkte innvirkning på arbeidstakernes livskvalitet.
De dommen av Høyesterett er ikke bare en seier for FNV, men også et tydelig signal til andre arbeidsgivere som forsøker å omgå fagforeningenes forhandlingsrett ved å gi vidtrekkende fullmakter til bedriftsutvalg. Arbeidstakers rett til å bli representert av en uavhengig part er fortsatt en hjørnestein i nederlandsk arbeidslov.
