Både Marijnissen og partiprogrammet ser for seg en politikk som er forankret i vanlige menneskers erfaringer og behov, snarere enn en som er begrenset til maktens korridorer.
Lilian Marijnissen legemliggjør den radikale visjonen til SP, slik det er beskrevet i deres nylige valgmanifest "Nå folket." Inspirert av lokale handlinger og sosial aktivisme er hun forpliktet til en radikal demokratisering av samfunnet og en omfordeling av økonomisk makt.
Med utgivelsen av deres valgmanifest med tittelen «Nå folket», har Socialist Party (SP) posisjonert seg sterkt for det kommende valget til Representantenes hus. Programmet er banebrytende og provoserende, og dreier seg hovedsakelig om ideen om en «radikal demokratisering av samfunnet». Et tydelig sveip på det partiet ser på som eliten og politikk som favoriserer de velstående på bekostning av arbeiderklassen.
Det er interessant at SP har valgt å ikke få valgmanifestet sitt beregnet av Sentralt Planbyrå (CPB) i år. I stedet kommer de med en tydelig politisk uttalelse ved å si at de ikke tror på CPBs modeller. Dette bryter formen, og reiser spørsmålet om det er en fordel – ved å rette oppmerksomheten mot deres ulike tilnærming til økonomi og politikk – eller en ulempe, ettersom noen velgere kan mangle den strenge, uavhengige analysen som en beregning kan gi.
Partiet har ambisiøse planer for arbeidskraft, med en foreslått økning av minstelønnen til 16 euro i timen. I en tid hvor sjåfører og pakkeleverandører i økende grad uttaler seg om lav lønn og usikre arbeidsforhold, vil dette forslaget kunne få betydelige konsekvenser for disse yrkesgruppene. Fokuset på å heve lønningene understreker SPs tradisjonelle rolle som forkjemper for arbeidernes rettigheter.
Programmet tar også bemerkelsesverdige skritt mot progressiv klimapolitikk. Det er en eksplisitt avstand fra tiltak som belaster husholdninger og SMB for klimainnsatsen. I stedet for en flyskatt for en og annen ferierende, foreslår SP en «frequent flyer-skatt» rettet mot hyppige forretningsreisende. Denne tilnærmingen ser ut til å søke å finne en balanse mellom nødvendig klimatiltak og økonomisk rettferdighet.
Selv om partiets planer er omfattende, gjenstår det å se i hvilken grad de kan gjennomføres, spesielt uten den objektive testen av en uavhengig beregning fra CPB.
Transport er en annen sektor som får spesiell oppmerksomhet. Konseptet kollektivtransport er under grundig revidering, med en sterkere rolle for provinsene og mulighet for å etablere egne transportselskaper, også i distriktene. Partiet vil gjøre kollektivtransporten billigere ved å avvikle momsen og jobber mot gratis kollektivtransport. Et bemerkelsesverdig løfte er å umiddelbart gjøre by- og regiontransport gratis for eldre, barn og mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Ifølge SP skal ikke kjøringen bli dyrere, men renere. Dette ser ut til å være i tråd med deres overordnede strategi for å skåne husholdninger og små og mellomstore bedrifter fra kostnadene ved grønnere. Partiet går inn for utslippsfrie biler fra senest 2035, men tar til orde mot veiprising.
Når det gjelder jernbanen, er partiet forpliktet til å sentralisere ledelsen ved å slå sammen ProRail og de nederlandske jernbanene til ett offentlig jernbaneselskap. Hensikten er at dette skal stimulere persontransport med tog og effektivisere. I tillegg er det sikte på flere internasjonale togforbindelser, som ikke bare kan gi attraktive muligheter for de reisende, men også kan bidra til å gjøre transporten mer bærekraftig.
Til slutt er intensjonen å grønn luftfart ved å oppmuntre til bruk av syntetisk parafin og elektrisk taksing. Dette kombinert med en reduksjon i antall flyreiser for å redusere både arbeidsbelastningen for ansatte og ulempene for lokalbefolkningen. Nye utvidelser av luftfartsinfrastrukturen, som Lelystad lufthavn og nye flyruter for Schiphol, er ifølge programmet ikke tillatt.
Kort fortalt lover SPs valgmanifest en stor omstrukturering av ulike sider ved det nederlandske samfunnet, fra arbeidsmarkedet til kollektivtransport og klimapolitikk. Selv om det er tvilsomt hvor mange av disse forslagene som vil bli virkelighet, er det unektelig at de kan sette i gang en robust debatt om fremtiden til Nederland.
I et politisk landskap hvor sentristiske posisjoner ofte dominerer, plasserer SP seg tydelig på venstre side av spekteret. Dette er for eksempel synlig i deres tilnærming til klimaendringer og bærekraft, som ikke legger byrden først og fremst på skuldrene til enkeltborgere og små bedrifter.
Lilian Marijnissen, konsernformann i SP i Representantenes hus, er en kvinne solid forankret i aktivisme og samfunnsliv, noe som umiddelbart blir tydelig når man ser på påvirkningene som har formet hennes politiske karriere. Marijnissen snakker ofte om inspirasjonen hun får fra folk hun har drevet kampanje med, enten de er helsearbeidere eller barna på en spesialskole i hjembyen Oss som var truet av nedleggelse.
Denne forbindelsen med lokalsamfunnet og med folks hverdagsproblemer er ikke bare karakteristisk for henne personlig, men også for SP som parti. Det er denne grunnleggende holdningen om å "gjøre med folket" som ikke bare kobler henne til kjerneverdiene til partiet hennes, men som også gir gjenklang med en voksende del av den nederlandske befolkningen som føler seg fremmedgjort fra tradisjonell politikk.
Historiene Marijnissen deler, som morens innsats for å bevare en bylekeplass i Oss, fungerer som illustrasjoner på hva kollektiv handling kan oppnå. Dette er et perspektiv som ofte mangler på en politisk arena dominert av partier som er mer tilbøyelige til å forhandle innenfor det eksisterende systemets grenser enn å utfordre systemet i seg selv. I motsetning til andre partier, som hovedsakelig fokuserer på å lindre symptomene på sosial ulikhet, er Marijnissens SP mer fokusert på å takle de underliggende årsakene.
Marijnissens ledelse av SP har blitt sterkt formet av denne etosen om samfunnsaktivisme. Hennes syn på politikk som noe som ikke bør være langt unna folks daglige liv, men snarere nært sammenvevd med deres bekymringer og ambisjoner, tilbyr et alternativ til den typen politikk som ofte foregår i Haags elfenbenstårn.
I så måte passer Marijnissen perfekt med SP og dets valgmanifest, som begge ønsker å se radikale endringer i hvordan Nederland styres. Hun legemliggjør filosofien om at reell endring bare er mulig gjennom direkte innspill fra menneskene som er mest berørt av regjeringens politikk. Hennes ledelse og visjon gir en spennende kontrast til et politisk landskap ofte preget av kompromisser og innkapsling, og de sender et tydelig signal om i hvilken retning hun og partiet ønsker å ta landet.
Forsideportrett av Lilian Marijnissen, av Robin de Puy.
