Wmo dekker ulike fasiliteter, inkludert hjelpemidler som mobilitetsscootere, men også støtte med transport.
Vlissingen, en by som har vært under streng finansiell tilsyn av regjeringen i ni år, har kuttet betydelig i budsjettene for Lov om sosial støtte (Wmo). Dette har direkte konsekvenser for utsatte beboere, som er avhengig av økonomisk støtte og omsorg. Disse fasilitetene er avgjørende for å garantere mobilitet og selvhjulpenhet for personer med fysisk funksjonshemming eller andre helseproblemer.
Central Planning Bureau (CPB) rapporterer at i Vlissingen er andelen personer med lav inntekt 5,7 %, den høyeste i hele Zeeland. Wmo-midlene, beregnet på hjelpemidler som mobilscootere og transportstøtte, er begrenset i Vlissingen i en slik grad at innbyggerne henger merkbart etter i forhold til omkringliggende kommuner.
Forskjellene i omsorgen og støtten som nederlandske kommuner tilbyr sine innbyggere er betydelige, og Vlissingen skiller seg ut for omfanget av kutt i viktige tjenester. Dette ble nylig fremhevet under en uitzending av forbrukerprogrammet Kassa og et påfølgende møte organisert av fagforeningen FNV.
nødklokke
Under et følelsesladet møte i FNV i Vlissingen ble det slått alarm om denne situasjonen. Maureen van der Pligt, direktør for FNV Benefit Recipients, kritiserte de lokale myndighetene skarpt: «En hendelse er uflaks. Men så mange hendelser til sammen danner virkelig et mønster. Ting er virkelig galt her i Vlissingen. Som minstelønnstakere har man det rett og slett dårligere her enn i nabokommunene, noe som er uforståelig for folk som allerede er i en utsatt posisjon.»
De nevnte problemstillingene, blant annet å ikke svare på e-poster, tape filer, hyppige skifte av saksbehandlere på grunn av sykdom og mangel på (skreddersydd) omsorg, peker på strukturelle problemer som påvirker tilgjengeligheten og effektiviteten til kommunale tjenester .
Foto: Vlissingen kommune - Mr. ARB (Bas) van den Tillaar har vært ordfører i Vlissingen kommune siden 22. april 2016. Ordføreren er leder av kommunestyret og også leder av ordfører og rådmenn.
Diskusjonen rundt fordelingen av kommunale midler ble ytterligere utløst av historien om Jennifer, en innbygger i Vlissingen som ble kjent med Kassa. Jennifer søkte støtte fra kommunen hjemme, men fikk i stedet tilbud om å plassere barnet sitt utenfor hjemmet. Et eksempel som ifølge mange illustrerer hvordan kuttene presser mennesker i sårbare situasjoner lenger opp i et hjørne.
Van der Pligt understreker at Vlissingen kommune har en omsorgsplikt og at økonomiske ressurser, som for eksempel til oppussing av et rådssal, kan brukes bedre på å støtte utsatte innbyggere. Budskapet er klart: Det må skje en omfordeling av ressursene for å hindre at gapet mellom Vlissingen og nabokommunene vokser ytterligere.
Vlissingen
Det ser ut til at alle peker på hverandre. De Sammenslutningen av nederlandske kommuner (VNG) forklarer til Kassa-programmet: «Som VNG kan vi ikke knyttes til de økonomiske problemene i Vlissingen. Det har vi heller ingen mening om.»
Finanspolitikken til Vlissingen kommune har vakt betydelig oppmerksomhet de siste årene, ikke bare på lokalt nivå, men også fra provinsregjeringen og departementet for innenriks- og kongeriket (BZK). Kommunen, som har vært under økonomisk tilsyn en stund, har stått overfor utfordringen med å balansere budsjettet midt i et behov for kutt.
Noen kommuner tar bedre vare på sine innbyggere enn andre. Vlissingen er et lysende eksempel på dette, viste Kassa nylig.
I perioden fra 2015 til 2018 har Vlissingen allerede gjennomført drastiske nedskjæringer på ulike områder utenfor det sosiale domenet og har også økt eiendomsskatten (OZB) betydelig. Disse tiltakene gjenspeiler alvoret i den økonomiske situasjonen kommunen befant seg i. Som svar på en forespørsel fra Vlissingen ble det i gjensidig samråd med fondsforvalterne besluttet å fokusere spesielt på det sosiale domenet i den påfølgende perioden, 2019-2022. Denne beslutningen markerer et skifte i tilnærmingen til finansiell restrukturering, og erkjenner at tidligere kutt og økninger allerede har hatt en betydelig innvirkning andre steder.
Likevel understreker Innenriksdepartementet at de endelige vedtak om kommunebudsjett og kutt til tross for veiledning og høring ligger hos kommunen selv. Departementet opplyser at inspektøren, til tross for rådgivende rolle og mulighet for dialog, kun kan komme med forslag og tenke med kommunen. Denne tilnærmingen understreker kommunenes autonomi når det gjelder å administrere sin økonomi, men også kompleksiteten og utfordringene knyttet til å balansere budsjettet, spesielt innenfor det sosiale domenet.
