Fra overkommelig pris til bærekraft: hvordan ønsker politiske partier å holde landet vårt mobilt i årene som kommer?
Det er et presserende anrop som høres ut som en alarmklokke i ørene til alle som er involvert i mobilitet i Nederland. Spørsmålet er om den samme lyden også kan høres blant de politiske partiene? "Hvis ingenting skjer, vil Nederland bokstavelig talt og økonomisk gå i stå." Det sier Marga de Jager, styreleder i Mobilitetsalliansen, et partnerskap av 25 organisasjoner i transportsektoren, inkludert ANWB, Syklistenes Fagforbund, Schiphol og NS. Alliansen går inn for at det nye kabinettet investerer ytterligere 2 til 3 milliarder euro årlig i transportinfrastruktur.
politiske partier
Nå som politiske partier har videreutviklet sine holdninger til mobilitet i sine valgmanifester, er det mer enn noen gang på tide å erkjenne at dette haster og iverksette tiltak. Eller som De Jager sier det: «I alle fall, sørg for at det som var planlagt også blir gjennomført i årene som kommer.» Mobilitetsplanene til nederlandske politiske partier viser en skarp kontrast i visjoner og tilnærminger. I et land der mobilitet spiller en kritisk rolle i hverdagen, tilbyr hvert av de store partiene en unik vri på hvordan de ønsker å reformere denne viktige sektoren.
Men det er mer. De Jager påpeker at uten tilstrekkelige investeringer i mobilitet er også bærekraftsprosessen i fare. Dette har ikke bare økologiske implikasjoner, men truer også landets økonomiske vitalitet. Dessuten er det en sosial tidsinnstilt bombe på lur. Hvis kostnadene for mobilitetstjenester fortsetter å stige uten statlig inngripen, vil disse tjenestene bli uoverkommelige for en stor gruppe mennesker. Tid for vår redaksjon i oppkjøringen til Representantenes husvalg for en analyse og vårt sammenfattende innblikk i de ulike partiprogrammene.
De VVD fokuserer på rimelighet og effektivitet, støttet av teknologiske innovasjoner. Festen er derfor populær blant mellomgrupper og gründere. Men VVDs posisjon til å redusere særavgiftene på biler er i strid med deres mål om en rask overgang til elektrisk kjøring, og reiser spørsmål om konsistensen i planene deres. VVD streber etter å se offentlig transport og bil som likeverdige alternativer, men deres forslag ser fortsatt ut til å favorisere bilen.
De Ap-Grønn Venstre flytter fokus til sosial inkludering, med vekt på å gjøre offentlig transport rimelig og tilgjengelig for alle. Denne sosialt fokuserte tilnærmingen høres fin ut, men kritikere påpeker at det er få detaljer om hvordan partiet planlegger å finansiere disse planene. Den politiske alliansen inntar en eksplisitt miljøvennlig holdning. Deres fokus er å redusere CO2-utslipp gjennom betydelige investeringer i sykkelinfrastruktur og grønnere kollektivtransport. Denne grønne agendaen får støtte blant en yngre demografi, men møter også motstand fra de som frykter høyere skatter og kostnader.
D66 prøver å finne en mellomting mellom økonomisk vekst og bærekraft. De satser på hydrogen som et potensielt fremtidens drivstoff og ønsker samtidig å modernisere det eksisterende kollektivnettet. Denne balanserte posisjonen kan i teorien appellere til en bred velgermasse, men den innebærer en risiko for å ikke fokusere nok på ett spesifikt område.
mindre partier
Mens de store partiene har sine egne sterke synspunkter på mobilitet, bør ikke posisjonene til mindre og fremvoksende partier overses, da de ofte tilbyr nye og innovative tilnærminger.
De SP legger vekt på en mer samfunnsorientert tilnærming til mobilitet. Deres fokus er å forbedre lokale og regionale transporttjenester, slik at partiet kan bygge en sterk støttebase i mindre lokalsamfunn. Imidlertid kan mangel på oppmerksomhet rundt nasjonale og internasjonale forbindelser være en begrensende faktor i deres mobilitetsvisjon.
Den CDA streber etter forbedret tilgjengelighet i mindre tettbefolkede regioner gjennom betydelige investeringer i viktige jernbanelinjer som Niedersachsen-linjen og Lely-linjen. I tillegg går partiet inn for økonomisk støtte til regionale kollektivtransportprosjekter som Maaslijn og Zwolle-Munster-forbindelsen. I et uvanlig grep går partiet imot veiprising i spredtbygde strøk, og velger en e-vignett for å få bidrag fra utenlandske bilister til veivedlikehold.
Forum for demokrati (FVD), for eksempel, gjør et dristig valg ved å gå inn for avskaffelse av mange eksisterende miljøbestemmelser rundt mobilitet. Partiet ser på dette regelverket som et hinder for økonomisk vekst. Denne posisjonen kan gi gjenklang hos en gruppe velgere som føler seg frustrert over det de ser på som overregulering, men det reiser også spørsmål om bærekraft og langsiktige effekter på miljøet.
De Fest for dyrene legger stor vekt på bærekraft og ønsker å redusere bruken av fossilt brensel betydelig. De tar til orde for investeringer i alternative, mer bærekraftige transportformer, som sykling og kollektivtransport. Selv om denne visjonen kan appellere til miljøbevisste velgere, risikerer den å slå av andre som frykter for drastiske endringer i hverdagen.
For å unngå disse dommedagsscenarioene har Mobilitetsalliansen kommet med en rekke konkrete forslag. I tillegg til utvidelse av Nord-Sør-banen og utvidelse av A4, etterlyses det å opprettholde fergefergene som spiller en viktig rolle i transport av mennesker over vann. Alt dette, sier De Jager, krever ikke bare planer, men fremfor alt besluttsomhet fra det nye kabinettet.
De Christian Union ser på mobilitet som en måte å fremme sosial samhørighet, som forbinder både lokalsamfunn og hele landet. De fokuserer på pålitelig kollektivtransport og god veiinfrastruktur som virkemiddel for å oppnå dette. Selv om denne tilnærmingen er mindre kontroversiell, mangler den en klar visjon om miljøspørsmål.
Synes at ønsker å gjøre kollektivtransport mer tilgjengelig for de mindre heldige og går inn for rettferdige priser. Partiet ønsker også mer oppmerksomhet til transportbehovene til minoriteter og nykommere. Denne inkluderende tilnærmingen kan appellere til en viss nisje, men implementeringen og den økonomiske gjennomførbarheten er fortsatt problemer.
Til sammen viser disse partene et bredt spekter av tilnærminger, fra deregulering og økonomisk vekst til sosial inkludering og miljømessig bærekraft. Akkurat som de større partiene tiltrekker seg sine egne spesifikke velgergrupper, gjør også disse mindre partiene det, og deres innflytelse på den nasjonale debatten om mobilitet kan ikke ignoreres.
De SGP, ofte sett på som konservativ og tradisjonell, har en overraskende pragmatisk tilnærming til mobilitet. De går inn for godt vedlikeholdt veiinfrastruktur, men ønsker også å investere i nye teknologier for å bedre trafikkflyten. På denne måten prøver partiet å finne en balanse mellom modernitet og tradisjon.
Etter hvert som valget nærmer seg, blir det stadig viktigere å veie disse ulike synspunktene og vurdere hvilke som er mest sammenhengende og anvendelige på nasjonalt nivå. Mens fokus ofte er på de større og mer kjente partiene, bidrar også de mindre partiene til allsidigheten i debatten rundt mobilitet. Noen eksempler er SGP, 50Plus og BIJ1.
JA21, en relativt ny aktør, har liberale økonomiske ideer som oppmuntrer til privat entreprenørskap i mobilitetssektoren. De ønsker å åpne markedet mer og redusere byråkratiske barrierer, som de mener vil føre til mer innovasjon og effektivitet.
50Plus legger vekt på å forbedre mobiliteten for eldre. Dette inkluderer ikke bare kollektivtransport, men også spesielle tjenester og fasiliteter for seniorer, som lokalbusser og drosjer for eldre. I et aldrende samfunn kan dette fokuset på eldre være et viktig hensyn.
AT1 fokuserer på å skape et mer inkluderende samfunn og dette gjenspeiles i deres syn på mobilitet. Partiet tilstreber rimelig og tilgjengelig transport for alle, med særlig fokus på utsatte grupper. Med dette ønsker BIJ1 å redusere mobilitetsgapet som ofte er synlig i mangfoldige og ulik samfunn.
Kort sagt trekker de mindre partiene frem fasetter av mobilitetsdebatten som noen ganger blir oversett av de større partiene. De tar opp temaer som inkluderende, aldring og effektivitet, og legger til et nytt lag av kompleksitet til diskusjonen. I forkant av valget vil det være uklokt å ignorere disse partiene og deres unike tilnærminger.
